Uke 52: Gravlys som juletradisjon

Av Helene Næss

Julaften ettermiddag funkler det et hav av lys i vintermørket på mange kirkegårder. Vi tenner lys i små innebygde stearinlykter og legger gjerne ned en krans av evig grønt, når vi i jula besøker graven til de medlemmene av familien som ikke lengre er blant oss. Å tenne slike lys oppleves av mange som et gammelt, nesten arkaisk ritual, men det er bare delvis riktig

Skikken med gravlys er en meget gammel katolsk skikk. Etter reformasjonen svant skikken hen her i landet, ettersom den ikke er regnet som god lutheransk praksis. Vi har allikevel enkelte spredde kilder fra vestlandet på 1930-tallet som kan fortelle at man også rundt 1850 satte tente lys ved familiegraven på julekvelden.  

 I mellomkrigstiden ble imidlertid denne lysskikken igjen mer vanlig i Norge. Dette hadde trolig sammenheng med massedøden på slagmarken under første verdenskrig, og at tradisjonen slik fikk et kraftig oppsving på kontinentet. Men når skikken nå kom tilbake til Norge, levde den altså stadig i ”manns minne” selv om den i praksis så å si var utdød. Dette kan ha vært noe av bakgrunnen for at den spredde seg såpass raskt. I løpet av 1930-årene finner vi således tradisjonen over hele Norge.

Men da skikken for alvor ble populær, og virkelig begynte å sette sitt preg på kirkegården juleaftens ettermiddag, møtte den også motstand hos den delen av kirkesamfunnet som forholdt seg strengt til den lutherske lære. Mange oppfattet rett og slett slike gravlys som et utslag av ”ukristelig katolisisme”.  Selv om skikken ble mest kritisert på vestlandet, var det faktisk i Oslo at kirkevergekontoret gikk til det skritt å stenge portene tidlig og slik holde folk unna byens kirkegårder julekvelden i 1958. Men det ble med den ene gangen.

Foto: hsivonen, flickr cc lisens

I dag er det ingen som lengre lar seg opprøre av lys på graven juleaften, det har etter hvert blitt en vanlig juletradisjon. Men det et faktum at skikken med å tenne gravlys juleaften i utgangspunktet ikke er noe Den norske kirke har planlagt sentralt. Vanlige folk har på eget initiativ gjenopplivet dette gamle ritualet, og tar nå i bruk sine lokale kirkegårder for å ære de familiemedlemmene som har gått bort. Slik kan også de inkluderes i julas familiefellskap.

Om fofatteren:

Helene Næss er religionsviter, skribent og spaltist. Hun har nylig utgitt boka Årets ritualer.

Kilder:

Hodne, Ørnulf 1996: Jul i Norge. Gamle og nye tradisjoner. Cappelens Forlag. Oslo 

Bø, Olav 1984: Vår norske jul. Norske samlaget. Oslo