Uke 44: Kanalverten i NRK
Mediesamfunnet har vært i enorm utvikling siden det norske fjernsynet ble åpnet i 1960. Fremdeles er programverten på NRK et felles referansepunkt på skjermen, en person som griper inn i dagliglivene våre og tilfører menneskelighet langt utover sin egentlige funksjon. I dag er kanalvert den offisielle betegnelsen, men ”hallodame” eller ”hallomann” lever seiglivet videre på folkemunne. Vi tenker sjelden på hvor mye arbeid som ligger bak presentasjonene. Skulle derimot kanalvertene forsvinne, vil også en æra i norsk kringkastingshistorie være over. Derfor er kanalverten Ukens kulturminne. Først og fremst deres funksjon – men iblandet en god porsjon menneskelig ansikt…
"Hallodamer" fra Fjernsynets tidlige år. Den aller første vertinnen, Inger Lise Haug, er øverst til venstre i collagen. Hun ble mediets første store kjendis.
Hallodamen
Av Helge Rønning
I roman Dalen Portland fra 1977 skriver Kjartan Fløgstad om en av skikkelsene som sitter framfor TV’n:
Fjernsynsvertinna held fram med radioprogrammet vidare utover kvelden, medan Arnold blir ståande og venta med fingeren på knappen for å sjå henne seia God natt, god natt. Ho er ferdig med opplesinga, smiler, ser rett på Arnold og blunkar til han med det eine auga. Og med dette vil vi ønske alle våre seere en riktig God natt! God natt, Arnold svarar han. Når vi har sove i natt, er det laurdag i morgon.
Den hallodamen som Arnold Høysand har slik nært forhold til, kan ha vært Norges første hallodame som het Inger Lise Haug. Senere giftet hun seg med radiomannen Jakob Skarstein og tok hans navn. Det var under den offisielle åpningssendingen for NRK TV, lørdag 20. august 1960, at Inger Lise Haug ble Norges første tv-kjendis. Senere har en lang rekke av hennes etterfølgere og kolleger som hallodamer og hallomenn vært ensbetydende med å være NRK- fjernsynets ansikt – selve innbegrepet av allmennfjernsynets evne til å vende seg til alle i hele landet.
Nå er selvfølgelig ikke hallodamen eller -mannen noe særegent fenomen verken for fjernsynet eller Norge. For det første er fjernsynets verter en arv etter radioen som har hatt hallomenn og - damer helt fra sin første tid. For det andre er det en institusjon som har sine røtter i land som begynte med fjernsynssendinger lenge før Norge. I Sverige kalles de ”hallåar”, og etymologien er selvfølgelig den samme. Det er de som sier ”hallo – hallo”.
Kirsten Schøyen begynte som kanalvert i fjernsynet i 1965.
Kanalverten eller hallodamen/-mannen har sine røtter i den tiden da fjernsynet var et ungt medium som ikke hadde skikkelig opptaksteknikk. Man var avhengig å inn- og utannonsere programmene på direkten. Derfor måtte man ha noen som gjorde dette. De satt i bildet med en bakgrunn som kunne bestå av et teppe med kanalens logo. Med smil og vennlig stemme guidet de seerne gjennom aftenens program. Men med tiden har programpresentasjonen forandret seg. Trailere, korte glimt av kommende programmer og forhåndsinnspilte presentasjoner har erstattet hallodamene/-mennene i de fleste kanaler. Programpresentasjonen kan også skje kun ved hjelp av lyd.
40-årsjubileum i 2009: Ragnhild Sælthun Fjørtoft.
De direktesendte programpresentatørene finnes ennå i blant annet Storbritannia, men ikke i Frankrike. De eksisterer stort sett bare på de store allmennkanalene. Der taler de ofte med en digitalpresentasjon som bakgrunn, noe som bidrar til kanalens identitet. På praktisk talt alle mindre kanaler er all programpresentasjon forhåndinnspilt. Å ha en levende programvert på plass anses der for å være både usmart og umoderne og kostbart. De nordiske tv-kanalene som SVT 1 og 2, finsk YLE og NRK1 har fremdeles og hallodamer og -menn, men i Norge er de ikke tilstede på NRK2 eller hos TV 2. Og de har fått mindre tid på seg. Taletiden har sunket fra gjennomsnittlig 45 sekunder til ned mot 15.
Terje Sølsnes var "hallomann" gjennom flere tiår.
Hallodamen er altså en utrydningstruet art, selv om de tjener som et speil for mange samfunnsendringer. Om man ser kavalkader (bl.a. på YouTube) over hårfasonger og klesdrakt for hallodamer og -menn opp gjennom historien, er det en kilde til forståelse av hvordan vi har oppfattet oss selv opp gjennom tiårene. Vi ser dermed også hvordan kulturen har endret seg. Det er én av grunnene til at NRKs kanalvertfunksjon ble valgt ut som et kulturminne i forbindelse med Kulturminneåret 2009. De som framfor noen representerer hva dette kulturminnet står for, er Kirsten Schøyen og Ragnhild Sælthun Fjørtoft, som har vært kanalverter siden 1960-tallet.
Foran kamera: Kanalvertenes studio i 2009. I vår digitale tidsalder oppfatter fjernsynsseerne den grønne skjermen som en egen bakgrunnsgrafikk i tråd med NRKs designprofil.
Om forfatteren:
Helge Rønning er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Foto: NRK
En spesiell takk til kanalvertenes leder, Ragnhild Sælthun Fjørtoft, for vennlig assistanse og hjelp med bildematerialet.
Lenker:
- Ragnhild Sælthun Fjørtoft forteller om arbeidet som kanalvert: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/92518
- Linn Skåber om kanalvertene, Magasinet: http://www.dagbladet.no/2009/05/11/magasinet/tv/nrk/6124296/
