Uke 42: Urskog fort
Forsvaret har skapt mange og viktige kulturminner i Norge. De store festningene er eksempler på monumentale anlegg som har høy kulturminneverdi. Andre forsvarsminner kan være mindre kjente eller fysisk synlige, men kan allikevel ha hatt stor betydning lokalt eller nasjonalt.
Kasernen på Urskog fort. Ukjent fotograf. Wikimedia Commons
Urskog fort – grensefestning og kulturminne
Av Monica Mørch
Et lite og godt kamuflert sperrefort fra 1903 fikk en viktig forhandlingsrolle ved unionsoppløsningen i 1905. Fortet ligger på Dingsrudåsen ved Lierfoss i Aurskog-Høland kommune, øst i Akershus. I dag er det bare mosegrodde og nedslitte ruiner igjen av fortet. Mye ble ødelagt og delvis gjenfylt, men en kan fortsatt få en formening om hvordan fortet så ut. Deler av området er gravd opp og satt i stand, så besøkende kan se noen av kanonstillingene, gangene og skyttegravene.
Grensefestning
Sperrefortet i Urskog ble bygget i forbindelse med en opprustningsperiode i Norge som tok til etter 1895. Opprustningen ble begrunnet med at det var et ledd i ønsket om å styrke unionsforsvaret. Poenget med fortets beliggenhet var å sperre hovedveiene mot Christiania. Ved Lierfoss i Urskog, dagens Aurskog, møttes tre mindre veier fra svenskegrensen. I tillegg passerte den smalsporede Urskog-Hølandsbanen forbi Lierfoss og lettet både troppe- og materielltransport. Urskog fort var en av de fire etter hvert så berømte grensefestningene. Urskog og Ørje var nye festninger mens de gamle festningene ved Kongsvinger og Fredriksten ble modernisert.
Omstridt
Grensefestningene skulle styrke unionsforsvaret mot en felles fiende fra sør-øst, men naturligvis kunne de også brukes ved en svensk innmarsj. Da Venstreoffiseren Georg Stang ble forsvarsminister i 1900, satte han mye inn på å få realisert festningene. Han fikk overbevist sine moderate partikollegaer, regjeringen og tilslutt Stortinget. Men grensefestningene var omstridte både i militære og politisk kretser, og forslaget fikk stor oppmerksomhet. Byggingen av Urskog fort startet opp like etter Stortingsvedtaket og allerede i januar 1903 var det ferdig.
Urskog fort var bestykket med fire 10,5 festningskanoner med en rekkevidde på 6-7 km. I tillegg var det to mitraljøser, men det var satt av flere stillinger til dette formålet. Det var også en rekke stillinger til feltkanoner.
Foto: Wilse. Utlånt fra Forsvarsmuseet i Oslo, Bildesamlingen.
Delvis mobilisering
Våren 1905 økte igjen spenningen mellom unionspartene. Etter 7. juni-vedtaket som i praksis opphevet unionen fra norsk side ved å avsette kong Oscar II, ble det gjennomført få militære sikkerhetstiltak. Det var først i september da Karlstadforhandlingene var i gang at militære virkemidler ble tatt i bruk. Det som uroet nordmennene var at svenskene holdt tilbake sine rekrutter til repetisjonsøvelsene startet i begynnelsen av september. Den 13. september ble derfor en delvis mobilisering gjennomført og Urskog fort ble bemannet med krigsbesetning. Forhandlingslinjen seiret og allerede 18. september ble både norske og svenske tropper trukket tilbake fra grensen. 23. september ble de svenske vilkårene for unionens opphevelse vedtatt av delegatene i Karlstad.
Riving
Karlstadforliket medførte at de nye grensefestningene måtte rives. De kom innenfor den nyetablerte nøytrale sonen som skulle hindre en fremtidig opprustning mellom nabolandene. De gamle verkene ved Kongsvinger og Fredriksten fikk bestå. Rivingen av de nye festningene skjedde ikke uten diskusjon i Norge, men protestene førte ikke frem. Mildere ble også stemningen de påfølgende år av at Glommalinjen ble styrket med nye verker med gjenbruk av kanonene fra grensefestningene.
Nytt liv som kulturminne
Våren 1906 ble fortet demolert, dvs. gjort ubrukelig som festningsverk. Det var bare kasernen og oppsynsmannsboligen som fikk stå igjen. Det var skepsis i begge land om den nøytrale sonen ville bli respektert, men sonen levde opp til forventningene og den ble ikke opphevet før i 1993. Etter at fortet var demolert ønsket både kommunen og tidligere grunneier å kjøpe stedet. Først i 1937 gikk Forsvarsdepartementet med på å selge området til kommunen mot at det var åpent for allmennheten og bevart som historisk minnesmerke.
Kanonstillinger. Foto: Lillestrøm SK, Wikimedia Commons.
Urskog fort fikk en ubetydelig rolle som festningsverk i norsk militær historie, men bidro på sitt vis som forhandlingskort ved Karlstadforliket. Det er som kulturminne og utfluksmål det demolerte sperrefortet fra 1903 har vært til glede for lokalbefolkningen.
Som ledd i 100-års markering i 2005 fikk lokale krefter i regi av Aurskog-Høland kommune laget et historisk spill om den spenningsfylte seinsommeren 1905, med fortet som arena.
Om forfatteren:
Monica Mørch er historiker og forsker ved Norsk Folkemuseum. Hun er også leder for Norges Museumsforbunds prosjekt ”Kulturminner forteller”.
Artikkelen bygger på Mørchs hovedfagsoppgave ”Fortet som aldri kom i krig: Urskog fort 1905”. Universitet i Oslo, 2003.
Lenker:
Monica Mørchs hovedoppgave om Urskog fort:
http://www.hf.uio.no/iakh-dyn/forskning/forskningsprosjekter/1905/publikasjon19.php
Om prosjektet ”Kulturminner forteller” (pdf):
http://www.museumsforbundet.no/pdf/Kulturminnerforteller_Presentasjon.pdf
Les om større festningsanlegg fra hele Norge på siden Nasjonale festningsverk:
