Uke 39: Tulipanen
Det er høst og tid for å sette tulipanløk i jorda. Få planter har så spennende og dramatisk historie som tulipanen. Den var hoffblomst hos sultan Suleiman i Istanbul på 1500-tallet og var gjenstand for ”tulipanmani” og verdens første børskrakk i Nederland i 1637. I Norge var den kjent da vår første hagebok ble skrevet i 1694 og vi har fortsatt en forvillet tulipan i vår flora, sannsynligvis kommet hit som ballastplante.
Tegningen av tulipan i Flora Danica fra 1768.
Av Åsmund Asdal
Hoffblomst, tulipanmani og ballastplante
Det finnes mange arter av tulipan (Tulipa) og de fleste stammer fra det østlige Middelhav og vider østover i Sentral-Asia, der de vokser vilt og er tilpasset tørre, varme somre og kalde vintre. På 1500-tallet kom tulipanene til Europa fra Tyrkia, der tulipanen lenge hadde vært en populær plante. Plantens navn kommer av formen på løken, som lignet en turban, et ord som stammer fra det persiske ’durband’.
Istanbul har vært kjent for sine tulipaner helt fra 1500-tallet da sultan Suleiman 1, herskeren over det osmanske riket bestemte at tulipanen skulle være hoffblomst. Han elsket tulipaner, og det ble innført strenge regler for dyrking og salg av planten. Våren i Istanbul er fortsatt preget av flotte bed med tulipaner, som her foran Den blå moské. (Foto: Åsmund Asdal)
Tid for å sette løk
Takket være stor genetisk variasjon og interesse fra planteforedlere finnes tulipaner i et utall farger og former. Allerede i Norges første hagebok ’Horticultura’ fra 1694, skriver forfatteren Christian Gartner at ”Tulipaner er nogle hundrede slags Coleurer”. Her gir han dyrkingsråd, som vi fortsatt følger: Tulipaner ”tagis op naa de hafver av-blomstet, og stengelen tørris efter St Olai Tjd”. De skal settes igjen sent om høsten i ”october eller ved November fuld Maane”.
Hvis de settes sent på høsten ”saa tagis en Jernstang om Jorden er frossen, og stødis et Huul en haandsbred dyb, og et Qvarter fra hin anden, og siden kastes litt Hollænder eller anden fin sand i hvert hul, saa sætter man Tulipanen der udi, og siden Sand og Muld ofven paa igjen. Paa denne Maner hafver jeg haft de beste Tulipaner, som er blefven en Allen høy.”
Moderne sorter av tulipaner er folkekjære planter som finnes i mange farger og fasonger. Hvis du ønsker slike i hagen er det tid for å kjøpe og plante tulipanløk nå. Foto: Kristin Baann Asdal.
Tulipaner og finanskrise
Det mest besynderlige i tulipanens historie er ”tulipanmanien” i Nederland på 1600-tallet, et fenomen som det er spesielt aktuelt og minnes i disse finanskrisetider. Planteforedlere klarte å framstille nye tulipaner med flotte farger, og sjeldne tulipaner ble statussymboler som de rike likte å imponere hverandre med. Prisene steg og tulipanløk ble etter hvert investeringsobjekter og spekulanter øynet muligheter for stor og rask fortjeneste. Løk ble kjøpt og solgt for det mangedobbelte. Tulipaner ble handlet på børser i byer i De forente provinser som er dagens Nederland, og den dyreste tulipanen ble solgt for det som i dag tilsvarer 40 årslønner. Mange pantsatte hus og eiendommer for å tjene raske penger. Plutselig, den første tirsdagen i februar i 1637, var eventyret over og marerittet begynner.
Tulipanmanien på 1600-tallet var et yndet tema for datidens kunstnere. På ”Allegori over tulipangalskapen” fra ca 1640 framstilte Jan Breughel d.y. tulipanhandlerne som aper.
En blomsterhandler tilbyr et pund tulipanløk av type ’Switser og Witte Croonen’. Utbudsprisen er 1250 gylden, en ikke uvanlig pris, selv om det med dagens kroneverdi tilsvarer flere millioner. Men ingen byr. Prisen blir senket uten at det hjelper. Noen dager senere er bunnen falt ut av hele tulipanmarkedet. Mange tapte sine investeringer og pantsatte eiendommer etter å ha kjøpt løk for alt de eide.
Tulipanenes dramatiske historie inspirerte for øvrig Alexander Dumas til å skrive romanen Den sorte tulipan, om to menn i Amsterdam som konkurrerer om å drive frem verdens første svarte tulipan. Foreløpig har ingen klart det.
Krakket førte til at tulipanen var lite populær en periode, men som kjent et Nederland igjen kjent for dyrking av tulipaner. Mange nordmenn reiser til Nederland for å se den spektakulære tulipanblomstringen i Keukenhof i april.
Tulipaner i norsk flora
Løker og røtter av villtulipan kom til Sørlandskysten med ballastjord i seilskutetiden, og har etablert seg i floraen, blant annet på mange øyer i skjærgården, som her ved ved Store Torungen fyr. (Foto: Per Arvid Åsen)
Det finnes ca 100 arter av tulipan. Våre hagetulipaner er ulike hybrider av dem og benevnes Tulipa x hybrida. Her i Norge har vi også en viltvoksende tulipan, villtulipan eller skogtulipan (T. sylvestris). Den kom til Norge med ballastjord i seilskutetiden, og har vært et innslag i floraen på Sørlandskysten i ca 250 år. Som gammel sjøfartsby med stolte seilskutetradisjoner var det ikke unaturlig at Arendal valgte villtulipanen som sin kommuneblomst i 1994.
Til sist en liten bønn fra forfatteren:
Da jeg i 1990 flyttet inn i et gammelt hus med en gammel hage sto denne tulipanen ved murveggen. Dette er en gammel type, men ved et uhell forsvant den etter et par år. Det vil glede forfatteren stort hvis noen kan skaffe et par løk av denne typen. Norsk genressurssenter ønsker ellers tips om gamle typer av tulipaner. (Foto: Åsmund Asdal)
Om forfatteren:
Åsmund Asdal er seniorrådgiver ved Norsk genressurssenter med arbeidsområde bevaring og bruk av genetisk mangfold i kulturplanter. Norsk genressurssenter er en avdeling under Norsk institutt for skog og landskap.
Lenker:
Norsk genressurssenter er nasjonalt senter for bevaring og bærekraftig bruk av nasjonale genressurser. Virksomheten deres kan dere følge på disse to nettsidene: www.genressurser.no og www.plantearven.no
I forbindelse med Kulturminneåret 2009 publiserer Skog og Landskap hver uke "Ukas kulturminneplante". Følg med på www.skogoglandskap.no/temaer/ukasplante
Du kan abonnere på Ukas Kulturminne. Følg denne lenken for å se alle artiklene og registrer deg som abonnent:
http://www.kulturminneaaret2009.no/prosjekter/sekretariatets-6-prosjekter/ukens-kulturminne
