Uke 38: Den blå moskeen
Søndag er det tid for den muslimske festdagen Id-al-fitr som markerer utgangen av Ramadan. I den forbindelse er moskeen sentral. Ukas kulturminne, Wordl Islamic Mission, som har tilnavnet ”Den blå moskeen” er den første moskeen i Norge som ble bygd for formålet. I 1995 åpnet den med minareter, kuppel og flislagt fasade i en sidegate blant bygårder i Oslo øst.
World Islamic Mission Foto: Jan Opsal
Moskeen i Åkebergveien: Kontinuitet og nyskaping
av Jan Opsal
Moskeen i Åkebergveien var Norges første moské som var bygd for formålet da den ble tatt i bruk for femten år siden. Den ble bygd for en norsk-pakistansk muslimsk forsamling i Oslo. Den er en spennende kombinasjon kontinuitet i forhold til arven fra pakistansk islam og nyskaping i forhold til den norske konteksten.
Når migranter skal bygge hellige hus i nye kontekster, står de overfor en rekke spørsmål de må ta stilling til. Hvor mye av hjemlandets tradisjoner og former ønsker de å benytte? Hva er det som ikke kan brukes her? Hvilke utfordringer representerer klima, tomt og regelverk?
En typisk pakistansk moské er en stor åpen plass med mur rundt og med overbygg bare over fronten der nisjen som vender mot Mekka er. En slik bygning ville ikke fungere i norsk klima. Men pakistansk islam har også en del røtter i sentralasiatisk kultur, og moskeen bærer preg av dette. Formen på minaretene er typisk for mogul-arkitekturen som preget det indiske subkontinentet fra 1500-tallet og utover. Den sekskantete former og lille kuppelen på toppen er karakteristiske for denne tradisjonen, og det finnes flere moskeer i Punjab i Pakistan med slike minareter.
Minareten Foto: Chell Hill GNU
Under: Detalj fra flisene. Foto: Jan Opsal
De blå flisene som har gitt moskeen tilnavnet ”Den blå moskeen” på folkemunne, er produsert i Iran, og under et besøk i moskeen da flisene ble montert fikk jeg følgende forklaring: Pakistanske fliser var rimeligere, men en fryktet at kvaliteten ikke var god nok for norsk klima, tyrkiske fliser var aller best, men svært dyre. Avveiningen av pris og kvalitet resulterte i persiske fliser, og dermed også en persisk fargepalett med den karakteristiske blåfargen som den dominerende. Disse flisene er utsmykket med planteornamentikk og kalligrafi. Planteornamentikken symboliserer både den skapte verden og det kommende paradiset. Kalligrafien symboliserer åpenbaringen, og det er tekster og uttrykk fra Koranen som dominerer, både ute og inne. Nå har det vist seg at flisene falt ned fra store deler av de utvendige flatene, så der er flisene erstattet med små mosaikkfliser med litt andre fargenyanser. Disse minner mer om de fargene vi kan finne i arabiske mosaikker.
Over det sentrale bønnerommet er det en stor kuppel, noe som er typisk for den tyrkiske moskearkitekturen. Den store lysekronen som preger rommet, er da også produsert i Tyrkia. Utenfra er ikke kuppelen synlig før en kommer litt bort fra moskeen, noe som også henger sammen med at frontveggen mot gata er forhøyet med om lag en etasje, noe som gir plass til en monumental avslutning av denne veggen over hilsningsbalkongen som har utgang fra hovedbønnerommet som ligger i tredje etasje.
Balkongen. Foto: Chell Hill GNU
Inne i bønnerommet i tredje etasje ser en at bønneretningen er noe vridd i forhold til retningen på bygningskroppen.
Tradisjonelt bygde en moskeene slik at bygget vendte mot Kaba i Mekka, og inngangen var i bakkant av bygget slik at en alltid var rettvendt i bønneretningen. Men i eksisterende byer og gater må en inngå kompromisser. Løsningen i Åkebergveien er så elegant at mange ikke oppdager vridningen før de blir gjort oppmerksom på den.
Fra først av var det tanken at kvinnene skulle be fra et galleri i fjerde etasje, rett under kuppelen, med åpning ned til hovedbønnerommet. Kvinnene i forsamlingen bad imidlertid om å få rommet i første etasje med inngang rett fra gaten til sitt rom, og slik ble det. Den direkte visuelle kontakten med imamen som de da mistet, blir nå ivaretatt av kamera i tredje etasje og flatskjerm i første. Flatskjerm er det også i andre etasje som benyttes som ekstra bønnerom for menn når det er fullt ovenpå.
Moskeen i gatebildet i Åkerbergveien. Foto: Jan Opsal
Lenker:
Les mer om moskeen og menigheten på hjemmesiden: www.wim.no Moskeen arrangerer omvisninger for grupper.
Les mer om islam i Norge på www.islam.no
Les mer om moskeen i Oslo Katedralskoles prosjket midt blant mange: http://midtblantmange.com/religion.php?id=worldislamic
Om forfatteren:
Jan Opsal er dosent i religionsvitenskap og kulturforståelse ved Misjonshøyskolen i Stavanger. Han har i en årrekke forsket på islam i Norge.
