Uke 37: Bokbussen

Folkebibliotekene har hatt stor betydning for kunnskap og kultur i Norge. Fra tiden rundt 2. verdenskrig har mobile boksamlinger vært en del av bibliotekenes virksomhet. Busser - eller biler og båter - har oppsøkt mennesker både i byene og i distriktene. Innholdet har fornyet seg i takt med utviklingen i bibliotekenes tilbud. Kjøretøyene har i seg selv vært tydelige i lokalmiljøene, og tilbudet har hatt betydning for dagliglivet til tusenvis av mennesker. I Kulturminneåret 2009, derimot, er bokbussen et truet kulturminne.

Bokbussen - møtested på hjul

Av Bjørn V. Johansen

På nyåret 1939 ble en innleid bil med registreringsnummer K-702 fylt opp med bøker. Sentralbiblioteket i Kristiansand hadde bevilget 450 kroner til tre måneders prøvedrift for å sende bilen ut på veiene i Vest-Agder. Jomfruturen ble betraktelig forsinket. Bokbilen var en sensasjon. Skuelystne hadde stilt seg opp langs veien, og på stoppestedene møtte det fram et overveldende antall lånere. I Mandal sies det at så mange mennesker stimlet sammen at politiet lot seg irritere. Ruta gikk fra Kristiansand via Søgne til Mandal og tilbake igjen til Kristiansand over de indre sørlandsbygdene. Siden denne kalde januardagen har mobile biblioteksutlån rullet på norske veier frå sør til nord - med unntak av den først bokbilens opphold under 2. verdenskrig.

Den første bokbilen, parkert utenfor Kristiansand Folkebibliotek. Foto: Vest-Agder fylkeskommmune v/Informasjonstjenesten.

Bokbussen kommer – og bokbåten!

I 1948 fikk bilen på Sørlandet selskap av den første norske bokbussen. Den gikk både i Østfold og Vestfold. På sommerstid ble den utleid som turbil for å skjøte på økonomien. Bokbussdriften i Buskerud startet opp tre år seinere med ei kokeplate som motorvarmer. I Bok og bibliotek 7/1989 skildrer Helge Lærum den første turen, som til forveksling kunne ligne på den sørlandske oppstandelse tolv år tidligere: «Turen var annonsert, de lokale folkebibliotekene var mobilisert, og langs veien sto forventningsfulle barn og lærere, tømmerhuggere, bønder og gårdkjerrringer, kjøpmenn og anleggsarbeidere, hester og bikkjer. Alle var de klare til å ta dette nye fenomenet i nærmere øyensyn. De hadde kommet til fots, på sykkel eller med hest, og kjærlighet oppsto ved første forsøk». I de neste tiårene ble det satt igang bokbussvirksomhet i de aller fleste norske fylker. I Hordaland ble det etablert en egen bokbåt i 1959. Boka skulle ut til folket, også der hvor sjøen var den eneste eller mest praktiske veien for mobile bibliotek.

En Ford var første bokbuss i Østfold og Vestfold. Foto er hentet fra Østfold fylkesbiblioteks nettsted, http://www.of.fylkesbibl.no/ostfyb/bokbuss/Velkommen.html

Folkeopplysning og kulturformidling

Forbildene for det mobile biblioteket var blant annet hentet fra England, USA og Sverige. Tanken var å gi et tilbud til dem som ikke hadde folkebibliotek eller et utbygd skolebibliotek i nærheten. Andre hadde kanskje vanskeligheter med å komme seg til nærmeste bibliotek. Bokbussene (og -bilene og -båtene) ble drevet i kommunal- eller fylkeskommunal regi, i begynnelsen også med direkte tilskudd fra Staten. Folkeopplysningstanken var en annen viktig faktor. I Buskerud ble det fremhevet at bibliotekaren i bokbussen ville kunne ha en viktig funksjon som kunnskapformidler i bygdene. Samtidig ble det snart etablert en idé om at bokbussene kunne gi flere tilbud enn kun de litterære: Filmvisning, musikk, teater og andre utøvende kulturformer skulle kunne være en del av det fremtidige tilbudet i bokbussen.

Mangfold til lands og til vanns

I de fleste bussene kan lånerne velge mellom opp til 5000 bøker. Mange steder har bokbussen også vært et viktig sosialt møtested og en naturlig arena for innsamling av lokalhistorie og dokumentasjon. I dag har seks bokbusser status som samiske bokbusser, tiltak som mottar støtte direkte fra Sametinget. Flere av de samiske bokbussene går over landsgrensene til Sverige eller Finland. Samisk språk, historie og kultur står i fokus.

I Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal oppsøker bokbåten Epos steder som ikke har bibliotek. På steder ytterst i havgapet avleverer bokbåten bøker og annet materiale til kontaktpersoner som fungerer som lokale bibliotek.

Den samiske bokbussen som går i Karasjok, Porsanger og den fine Utsjoki kommune. Foto: Karasjon kommune.

Bokbussen – et truet kulturminne

Vår multimediale hverdag preger også bokbussene. Nye former for media og tjenester tilbys nå sammen med det tradisjonelle boktilbudet. Samtidig har den informasjonsteknologiske utviklingen bidratt til å åpne verden – i vår egen stue. Bibliotekene møter ofte argumentasjoner fra bevilgende myndigheter om at bokbussen ikke lenger har tilstrekkelig betydning. De siste ti årene har nedlegging av ruter vært vanlig lesning, fulgt av frustrerte leserbrev som forteller hvor viktig bokbussen er i deres hverdag. Av de tre første fylkene med mobil biblioteksdrift er det kun Vestfold som har bokbuss på veiene. Etter flere runder med nedleggingsforslag vedtok derimot Vestfold Fylkesting 16. juni 2009 at bokbussen skal opphøre fra 1. januar 2010.

Det er ikke sikkert denne januardagen blir like kald som da den første biblioteksbilen rullet ut fra Kristiansand for drøye 70 år siden. Men litt fattigere?

Fra venstre:

Første tre bilder: Bokbåten Epos. Foto: Steinar Wiik. Eier: Møre og Romsdal fylkesbibliotek.

Fjerde bilde: Bokbussen "Hjulie Leselusk" i Sør-Trøndelag. Foto: Frode Pettersen. Eier: Sør-Trøndelag fylkesbibliotek.

Foto hovedforside: Bokbussen i Sortland. Hentet fra Wikipemedia Commons.

Om forfatteren:

Bjørn V. Johansen er kunsthistoriker og arbeider med kulturhistorie og dokumentasjon ved Universitetet i Oslo.

Kilder:

Gatland, Jan Olav (red.): "Bokbuss til begjær". Statens bibliotekstilsyn, 1991

Lærum, Helge: "Kulturelt eventyrland på fire hjul : tanker omkring bokbussens 50-årige tilstedeværelse i Norge, og til minne om den første turen med Buskerud bokbuss 18. oktober 1951". Bok og bibliotek 7/1989