Uke 36: Friggbroen
Teknisk-industrielle kulturminner fra vår egen tid kan være vanskelige å bevare. Det opprinnelige bruksformålet er ofte uaktuelt, teknologien utdatert og de passer ikke alltid inn i en forventning om nostalgi eller estetikk. Om de i tillegg er forbundet med naturforekomster som ikke lenger er drivverdige er kulturminnet i høy grad truet. Oljeindustrien, som vi bygger vår velstand på, er særdeles utsatt. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å verne en hel plattform på stedet. Derfor er dokumentasjon og bevaring av fysiske fragmenter, kunnskap og personlige historier desto viktigere.
Friggbroen
Av Kristin Øye Gjerde
Friggbroen er den eneste broen som har krysset grensen mellom Norge og Storbritannia.
I brostykket som nå troner utenfor inngangen til Norsk Oljemuseum i Stavanger, lå selve grenselinjen. I taket henger et skilt med teksten: You are now leaving Norwegian sector, entering the British sector. Broen bandt sammen de to plattformene TP1 (Treatment Platform 1) på britisk side og TCP2 (Treatment Compression Platform 2) på norsk side. Broens totale lengde var 75 meter. Brostykket som er bevart er ti meter langt, åtte meter bredt, åtte meter høyt og veier om lag 80 tonn.
Gassfelt med miljøeffekt
Friggfeltet var verdens største og nordligste offshore gassfelt da det ble åpnet, og det strakk seg inn på både norsk og britisk sokkel. Det ligger 190 km fra Stavanger og 370 km fra skotskekysten. Reisetiden med helikopter fra Stavanger er en drøy time, avhengig av vær og vind. Feltet ble påvist i 1971, satt i drift i 1977 og offisielt åpnet av kong Olav i 1978. Gassen ble ført i land i St. Fergus i Skottland. Den største produksjonen fra hele feltet ble oppnådd mellom 1980 og 1986 med en gassmengde som tilsvarte 30-40 prosent av Storbritannias forbruk av naturgass. Feltet har hatt stor betydning for Norge og Storbritannia både økonomisk og miljømessig. Funnet av Frigg og andre store gassfelt i Nordsjøen førte til beslutningen om å gå over fra kullgass til naturgass i Storbritannia. Det har gitt en betydelig miljøgevinst i form av renere luft og mindre sur nedbør.
Et industrielt kulturminne
I 2004 ble Friggfeltet stengt ned, og alle installasjoner med unntak av betongfundamenter er fjernet eller skal fjernes inne 2012. Når felt går ut av produksjon og installasjonene tas bort, forsvinner viktig industrihistorie. For at ikke historien skal bli borte for alltid, tok Norsk Oljemuseum initiativet til et bevaringsarbeid. Siden det verken var mulig eller ønskelig å frede plattformene i havet ble det utført en bevisst innsamling og bevaring av foto, film, gjenstander, tegninger, intervju og arkivmateriale. Dokumentasjonsprosjektet ble utført i samarbeid med Statsarkivet i Stavanger, Nasjonalbiblioteket i Rana og University of Aberdeen. Riksantikvaren var sentral i arbeidet med å initiere prosjektet. Prosjektet ble utført på oppdrag fra Total, finansiert av lisenspartnerne.
”Remember Frigg – gassfeltet som ble kulturminne”
Friggbroen fungerer som et flott blikkfang og en teaser til Friggutstillingen inne i museet. Det bærende elementet i utstillingen er gassrøret! Ved å bevege deg gjennom "røret" blir du tatt med på en reise gjennom
Friggfeltets historie. Utstillingen markerer museets avslutning av et treårig dokumentasjonsprosjekt som har fått navnet ”Kulturminne Frigg” med egen nettside. På nettstedet er det masse informasjon om alle plattformene, hvordan de virker, historien, ringvirkningene mm. På søkesiden kan det søkes opp tusenvis av bilder, en mengde artikler, filmer osv. Besøk ”Kulturminne Frigg”!
Om forfatteren:
Kristin Øye Gjerde er historiker og seniorforsker ved Norsk Oljemuseum i
Stavanger. Hun har nylig avsluttet arbeidet som prosjektleder for ”Kulturminne
Frigg”. I 2009 ga hun også ut boken ”Nordsjødykkerne” sammen med Helge Ryggvik.
Lenker:
Foto: Kulturminne Frigg/Norsk Oljemuseum
