Uke 32: De norske skolehistoriske samlinger

Skolehistoriske samlinger som ingen vil ha?

Av Torodd Hagen

De norske skolehistoriske samlinger (Dnss)ble etablert som stiftelse i 1988, og åpnet for publikum året etter i det tidligere auditoriet i St. Hallvard skole i Drammen. Etter at Drammen kommune som eier av bygningen solgte skolen til private utbyggere i 2001,  har hele samlingen med bla flere tusen gjenstander, læremidler i alle skolefag, 3000 fotoer, skolefilmer, 4000 plansjer og spesialutstilling fra en husmorskole, vært lagret under dårlige forhold i en gammel gymnastikksal og i den senere tid i et nedlagt industrilokale.

 Lagringen gjelder også utstillingen av kong Olavs skolerom med skolepulter, skolebøker, innføringsbøker og annet fra vår tidligere konges skoletid. De eldste gjenstandene i samlingene er  fra 1700- tallet.  Samlingene bygger på det som var igjen av inventar og læremidler fra Norsk Skolemuseum, etablert i 1921. Skolemuseet holdt til i en loftsetasje på Møllergata skole i Oslo, og fikk midler til drift og til deltidsstilling for en lærer med støtte fra Norsk lærerlag, Oslo kommune og staten. Staten trakk seg ut av samarbeidet, og Norsk skolemuseum opphørte fra 1964.  

Kronprins Olavs skolepult fra 1911

Det pedagogiske biblioteket ble overført til det som ble Norsk Pedagogisk Studiesamling. Studiesamlingen ble imidlertid nedlagt, og den store  bok- og dokumentsamlingen ble spredt på mange ulike institusjoner og bibliotek. Av den historiske samlingen av inventar og læremidler lyktes det bare å få  Norsk Folkemuseum til å ta imot to-tre billass, og resten, tretten billass, ble kjørt til søppelfylling.

Plansjer fra samlingen: Pepper, Ris og Sitroner og appelsiner

Takket være etableringsstøtte fra Norsk Kulturfond i 1987, gratis leie av lokaler og lønn til deltidsstilling for daglig leder fra Drammen kommune, tilskudd fra private fond og lærerorganisasjoner, har Dnss vært i kontinuerlig drift fram til i dag. Samlingene har vært foreslått nedlagt, men en har til nå så vidt klart å unngå en siste reis til søppelfylling. Samlingene er i dag helt avhengig av kommunal velvilje. Til tross for at interesserte kulturpersoner gjennom henvendelser til departement og politikere, har forsøkt å argumentere for betydningen av å ha tilgjengelig et nasjonalt senter for skoleutvikling, er norsk skolehistorisk gjenstandssamling truet med nedleggelse. I motsetning til andre departement av noen alder, har Kunnskapsdepartementet ikke sett det som en nasjonal oppgave å sørge for materialdokumentasjon av vår 270- årige fellesskole.

Gjenstander fra samlingen: Arvins addisjonstavle, omgansskolelærerens veske og skifertavle.

Trenger vi skolemuseum og skolehistoriske samlinger? Svaret er nei hvis en mener det er tilstrekkelig å dokumentere norsk skoleutvikling bare gjennom tekster og  offentlige dokumenter. Ut fra den bruken, interessen og  takknemligheten skoler, organisasjoner, media, universitet, høgskoler, forskningsinstitusjoner og enkeltpersoner har uttrykt, er svaret ja.

  Kuleramme

 De norske skolehistoriske samlinger har eksistert i tretti år, og ledelsen i stiftelsen håper året kan feires. Utdanningsdirektoratet har i 2008 på bakgrunn av oppdragsbrev fra departementet, bidratt med 750.000,- kr. til prosjektlederstilling for samarbeid om digitalisering av prioriterte deler av samlingene, samarbeid med høgskoler og utvikling av en pilot for prøving i skolen. Prosjektlederen er i år i gang med oppdraget, og stiftelsen ser fram til at bevilgningene fra direktoratet videreføres. Hvis dette skjer, vil året kunne bli et jubelår!

   Stiklestad. Plansje fra 1700-tallet

Les mer om samlingen på hjemmesiden:

http://home.c2i.net/dnssdram/

Om forfatteren:

Torodd Hagen er høyskolelektor ved Høyskolen i Telemark og daglig leder av de skolehistoriske samlinger.

Du kan få ukas kulturminne som e-postabonnement. Gå hit for ¨å registere deg og lese de foregående artiklene i serien:

http://www.kulturminneaaret2009.no/prosjekter/sekretariatets-6-prosjekter/ukens-kulturminne