Uke 28: Hindutempelet på Ammerud

Av Hans Philip Einarsen

I skogkanten på Ammerud, med blokker og rekkehus på den ene siden og Lillomarka på den andre siden, ligger hindutempelet Sivasubramanyar Aiayam, også kjent som Norges Hindu Kultursenter. Menigheten som driver tempelet er den største i hindumenigheten i Norge og består av tamiler fra Sri Lanka og noen få norske konvertitter og ektefeller.Tempelet ble innredet i 1998 og drives av et administrativt styre og en prest. Presten hentes fra Sri Lanka og byttes ut annenhvert år. Han får en ettårig arbeidskontrakt og lønnes etter norsk arbeidsmiljølov. Presten må dekke behovet for hele østlandsområdet, så arbeidspresset er stort og det kunne nok med fordel vært flere prester i området. Ved større arrangementer blir flere prester, tempelfunksjonærer og musikere leid inn fra utlandet.

 Bygningen er opprinnelig et gammelt industribygg, og gir få assosiasjoner til et tempel. Men om man beveger seg over dørterskelen åpner det seg en fargerik verden av guder og gudinner, blomster, lukter og lyder, og en 3000 år gammel religiøs historie. Før man går inn i tempelet må hender og føtter vaskes, og munnen skylles. Man kan ikke være beruset, og kvinner har ikke adgang til tempelet under menstruasjonen eller de første ukene etter en fødsel. Man skal ha på seg nyvaskede klær, og mennene må bære en spesiell drakt i templet.  Tempelet på Ammerud er etablert for guden Murugan, Ganeshas yngre bror og sønn av Shiva. Medlemmene i menigheten kan derfor betegnes som shivaittiske.       

Foto: Ida Tolgensbakk, Lokalhistoriewiki 

Å etablere et hellig sted i et nytt land innebærer at man må tilpasse seg norske lover og regler, lokale forhold og  ikke minst det kalde klimaet. Det kreves mer planlegging før hvert ritual fordi mange ting må bestilles fra Sri Lanka. De samarbeider mye med Rødtvedt kirke, og har et godt forhold til naboene. De er nøye med nabovarsler og polititillatelser før de igangsetter utendørs prosesjoner. Templet er åpent for alle, og kastesystemet eksisterer knapt i Oslo. Et annet eksempel på hvordan tamilene i Oslo har tilpasset seg lokale forhold er hvordan de har tatt i bruk naturen i nærområdet. Vann, og særlig hellige elver er svært sentrale for de kultiske liv i India. I mangelen av en hellig elv, har Vesletjern i Lillomarka blitt innviet som et hellig sted. Vannet ligger i gangavstand fra tempelet.

 Rituelt bad i Vesletjern. Foto: NHKS

Den viktigste høytiden for tamilene i Oslo er den tolv dager lange sommerfestivalen. Festivalen består egentlig av flere høytidsdager som slås sammen og legges til den norske fellesferien. Under festivalen blir gudene bragt ut av tempelet og trukket i prosesjon i flotte kjerrer, og tusenvis av mennesker strømmer til fra hele landet for å delta i prosesjonene rundt templet. På den tiende dagen bringes guden Murugan i prosesjon ut av tempelet og ned til Vesletjern der gudene blir badet og vannets hellighet fornyet. Tilbederne hopper gjerne uti selv, og får således ta del i helligheten.

                                                                                                                                                 Murugan.

   Prosesjonen.

Fotografier er utlånt fra Norges Hindu Kultur Senter

Om forfatteren:

Hans Philip Einarsen er sosiolog og avdelingsleder Kultur og samfunn, Oslo museum.

Lenker:

Les mer om hinduisme i Norge og se bilder fra festivalen hos Norges Hindu Kultur Senter:

http://74.54.1.211/index.php?option=com_frontpage&Itemid=1

Les om "Våre hellige rom- seks religioner på vandring" Utstillinge ved Interkulturelt Museum: http://www.oslomuseum.no/interkultureltmuseum/default.asp?fid=1091

Kilde: Bettum, Anders 2007: Våre hellige rom. Katalog til utstillingen Våre hellige rom – seks religioner på vandring, Oslo Museum; Interkulturelt Museum.