Uke 25: Kjærlighetskarusellen i Stensparken

Av Hans Wiggo Kristiansen

Det står en unnselig betongbygning i ytterkanten av Stensparken, på nedsiden av Fagerborg kirke. Det flate, runde taket hever seg drøye halvmeteren over den sylinderformede veggen. Ved søylen i sentrum av konstruksjonen er det plassert tre atskilte urinaler med rennende vann. I enkelte hovedstadsmiljøer har dette pissoaret i funkisstil gått under navnet ”Kjærlighetskarusellen”.

Kallenavn

I likhet med de fleste andre offentlige pissoarer i Oslo sentrum, var Kjærlighetskarusellen i etterkrigstiden et populært møtested for menn som søkte erotisk kontakt med andre menn. Både det at pissoaret lå i nærheten av et parkområde og at det var åpent døgnet rundt, bidro til dets popularitet. Kallenavnet ”Kjærlighetskarusellen” stammer trolig fra begynnelsen av 1960-tallet og henspiller på den runde formen på pissoaret. Andre pissoarer fikk tilsvarende ironisk-romantiske navn, eksempelvis ”Allé-kjelleren”, et underjordisk pissoar på Thomas Heftyes plass i Bygdøy allé, ”Bel Amis”, et underjordisk pissoar ved Sagene bad og ”Klagemuren” ved Deichmanske bibliotek. Kjærlighetskarusellen ble også omtalt som ”Karusellen”, ”Paraplyen” og ”Soppen”.

 Foto: Bjørn Vidar Johansen 

Nettverk av møtesteder

Kjærlighetskarusellen var del av et større nettverk av møtesteder i etterkrigstiden. På hele 1950-tallet fantes det mellom 35 og 40 urinaler i Oslo by, i tillegg til et titalls offentlige toaletter. De mest skandaleomsuste urinalene var de som lå under bakkenivå eller var bygd inn i murer eller volder. Det underjordiske pissoaret på Tullinløkka var blant de mest beryktede. Flere avisartikler på femtitallet omtalte de ”skandaløse forholdene” på stedet og appellerte til myndighetene om å stenge det for godt. Selv om artikler av denne typen kan ha virket avskrekkende og opprørende på folk flest, bidro de også til å gjøre menn oppmerksomme på at pissoarene fungerte som erotiske frirom. ”Alle pissoarer var møtested for søkende menn”, fortalte en eldre homofil mann som ofte oppsøkte Kjærlighetskarusellen på 1950-tallet.

Fra pissoar til pissoar

Mange homofile menn gikk lange kvelds- og natterunder fra ett pissoar til det neste. En mann som var en flittig    bruker av de erotiske møtestedene på 1950- og 1960-tallet hadde følgende faste runde: Etter å ha forlatt leiligheten sin på Frogner ved halv ni tiden om kvelden, bega han seg ned til det underjordiske pissoaret i krysset mellom Professor Dahlsgate og Bogstadveien. Deretter vandret han bort til Kjærlighetskarusellen. Hvis det heller ikke var noen der, gikk turen videre til den såkalte Rikshospitalmuren i krysset mellom Pilestredet og Holbergs gate. Herfra kunne turen gå opp til det underjordiske pissoaret som lå i krysset mellom Ullevålsveien og Akersbakken. Siste stopp var gjerne Deichmansmuren, før han ut på morgensiden vendte hjem til Frogner.

                                                            Detalj fra det tidligere pissoiret ved Egertorget. Foto: Liv B. Johansen

Med unntak av Kjærlighetskarusellen, er alle disse møtestedene borte i dag. Det kubeformede pissoaret ved Fagerborg kirke kan derfor ses på som et historisk minne over en tidsperiode da sex mellom menn var straffbart og de fleste homofile måtte skjule seg.

Om forfatteren:

Hans W. Kristiansen er sosialantropolog og har i over ti år arbeidet med forskning om lesbiske og homofiles livsvilkår, livsløp og historie. Han er aktuell med boken ”Masker og motstand. Diskré homoliv i Norge 1920–1970” (2008). Siden 2007 har han vært ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen på Gjøvik.

Lenker:

Svein Skeid har holdt homohistoriske byvandringer i Oslo. Hør og les intervju med ham her: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6142078

Denne helga er det Skeive dager i hovedstaden. Les mer her: http://www.skeivedager.no/