Hege Stormark

Rampungene

Fem kilometer fra Stavanger sentrum ligger Lindøy, en perle i Byfjorden som i de senere år er blitt et populært utfartssted. Mellom 20 og 30 000 mennesker besøker øya årlig. I folks bevissthet er det allikevel et annet bilde enn naturen som står sterkere; historien om rampungene som lærerne ikke fikk skikk på i den vanlige skolen på land.

Håpet og Tvangen

Det har bodd gutter på Lindøy i mer enn 120 år. Omtrent 2500 gutter har hatt sitt hjem og sin skolegang her i deler av sin oppvekst. Presten og politikeren Lars Oftedal kjøpte den 280 måls store øya i 1887 og åpnet året etter det han kalte Redningshjem og Oppdragelsesanstalt, med plass til 30 ”vanartede og fordervede gutter”. Det fantes lignede hjem andre steder i landet som bygget på de samme prinsipper, ofte også plassert på isolerte øyer, som Bastøy og Ulvsnesøy. Virksomheten på Lindøy var de første årene knyttet til Waisenhuset og ble skolehjem for gutter som var uskikket til å bo på barnehjemmet.

Solveggen på Sørvik, sannsynligvis slutten av 1920-årene. Fotograf: Arne Johnsen. Fotografiet er hentet fra Kjell Gjerseths bok. Tilhører Vestlandske Skolemuseum.

I 1900 kjøpte kommunen øya. Fra 1907 fantes det to institusjoner på øya, skolehjemmet ”Håpet” på nordsiden i Nordvik og tvangskolen ”Tvangen” i Sørvik. Hjemmet i Nordvik kom først og varte lengst. Gutter som skulket skolen kunne bli sendt til Tvangen. Det skulle mer til for å bli sendt til Håpet. Mens skolehjemmet hadde plass til 30 gutter skulle tvangskolen i nybygget til enhver tid huse 12 gutter. Tvangen og Håpet levde side om side fra 1907 fram til tvangskolen brant ned i 1946. 

Bygning fra 1888

Til skolehjemmet hørte et hovedhus, en gymnastikkbygning, sjøhus, vaskehus, våningshus, løe- og fjøsbygning. Hovedhuset, som står den dag i dag, ble oppført i 1888 med materialer fra et skip som forliste utenfor jærkysten. I bygget var det blant annet sovesaler, spisesal, dagligstue og klasserom. Klasserommet var i bruk både formiddag og ettermiddag. Dagen var delt mellom skole og fysisk arbeid. I 1917 ble hovedhuset utvidet. Spisesalen hadde nå plass til 40 personer. De fysiske forholdene ble stadig forbedret og modernisert og skolen endret seg i takt med den øvrige skoleutviklingen.

Arbeid på grunnmur til potetkjeller i Nordvik, rundt 1930. Fotograf: Arne Johnsen. Tilhører Vestlandske Skolemuseum.

Karsten på Håpet

Karsten Rødder bodde på Håpet fra 1912 til 1914 og beskriver livet på anstalten gjennom romanfiguren Jonas. Flere ganger måtte han melde seg hos bestyreren som ga ham pryl. Første gang for dovenskap, en annen gang fordi han ikke skrev det som bestyreren ønsket at han skulle skrive i et brev til sin mor: De ventet til efter andakten. Igjen vrælte han som et dyr. La dem bare høre, skrek han. La dem bare høre alle sammen! La dem bare…Han ble slått i svime. I middagshvilen dagen efter satt han inne og skrev det nye brevet. Om hvor utmerket de hadde det. Når de bare stelte sig ordentlig. 

Svømmetrening (t.v.) og løen på Skolehjemmet. 1928-1936. Fotograf begge bilder: Arne Johnsen. Tilhører Vestlandske Skolemuseum.

Fra skolehjem til spesialskole

Med Lov om behandling av forsømte barn av 1896, Vergerådsloven, kom navnet skolehjem. Redningsideologien levde videre under nytt navn. Da Vergerådene ble avskaffet i 1952 og erstattet av Barnevernsnemder, gikk skolehjemmet over til å hete Spesialskole. Fra 1995 ble Lindøy en ren barnevernsinstitusjon.

Hvis du ikke er snill...

Øya ble stemplet og skremselsbilder på land ble skapt. Lindøy ble brukt som en trussel: ”Hvis du ikke er snill…"  De siste årene har Lindøy også huset jenter. Virksomheten er vesentlig endret. Forestillingene om de slemme barna lever derimot videre. I 2005 skrev en jente et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad om turen hjem til Lindøy: Jeg kjente alltid den ydmykende følelsen i magen da båten la til på Lindøy. Det var fordi jeg følte at alle så på meg, kanskje pekte…”Hun bor på Lindøy”(…) Da vi stoppet hørte jeg plutselig en kvinnelig stemme som sa til sine små barnehageunger: ”Nå er vi på Lindøy. Det er her alle de stygge ungene bor” sa hun høyt(…)Det er trist å høre at voksne fortsatt skremmer med Lindøy.

Fredet

Bygningene på Lindøy er i dag fredet. I løpet av 2010 vil virksomheten bli flyttet til fastlandet og øyen bli åpnet for flere friluftsformål.   

Litteratur:

Gjerseth, Kjell, 2005, Hvis du ikke er snill. Historier om Lindøy, Stavanger

Rødder, Karsten, 1937, Knus ikke en elendig i porten, Gyldendal, Oslo

Om forfatteren:

Hege Stormark er konservator og leder av Norsk Barnemuseum og Vestlandske Skolemuseum, som begge er en del av Stavanger Museum.