Ja vi elsker kjøtt og pølser, stankelbein og blod

den som ikke liker dette kaster vi i do

ja vi elsker norske gutter, særlig uten klær

av med buksa, av med trusa, se hva vi har her

17. mai spises det pølse med brød eller lompe. Pølsa har ellers en posisjon som usunn natt- og barnemat. Hva er det med 17. mai og pølsa, som gjør at den skal spises denne dagen?

  17. mai er en etterlevning etter en militær tradisjon bygd på de kontinentale militære prosesjonene, men i Norge er de militære forvandlet til barn. Etter toget er det arrangement på skolene, der det er basar, lek og korpsmusikk, og pølsa har en obligatorisk plass. Et typisk trekk ved mange ritualer – slik som 17. mai – er at man snur vante normer på hodet, og blir det motsatte av hverdag. Maten man spiser, understreker dette.

Foto: Morten Johnsen, GNU

Pølseregler

Pølse er ”en matrett av kjøttblanding, innmat eller lignende stappet i dyretarm eller lignende etterligning av tarm”. Det spises over 10 000 tonn wiener i Norge. Det går 20 pølser per kilo, noe som betyr at hver nordmann spiser sånn cirka 50 wienerpølser i løpet av et år.

I motsetning til andre kjøttprodukter spises pølse med fingrene. Den blir pakket enkeltvis inn i potetlefse eller pølsebrød, med sennep og ketchup fra spruteflaske som tilbehør. Det er også vanlig å spise pølse med stekt eller rå løk eller rekesalat. Det finnes også lokale varianter. I Moss får man pølse i vaffel. I Mjøndalen får man ”bløyta” - pølsebrød som er dyppet i pølsekjelen. På Bislett får man ”pølse i papir”, med bare sennep. Pølsa er også omgitt av et komplisert sett av koder for hvordan den skal serveres. Leif Juster og Kari Diesen har gjort det helt klart at det heter ikke ”pølse i brød ganger to”, men ”pølse i brød to ganger”.

Pølsespising i tid, rom og person

Mat kategoriseres alltid moralsk i forhold til tid, sted og person. Riktig type person i forhold til pølse er barn, riktig sted er ute og riktig tid er festen. Pølse kan spises ute som belønning for vel utført arbeid eller tur. Kombinasjonen av fest og barn, 17. mai som ”barnas dag” blir dermed den ultimate pølsespisedagen. Når man spiser pølse i andre sammenhenger, gjør man derimot en alvorlig moralsk tabbe.

Pølsevev og pølsesnabber

Kjøttet i pølsa er helt fjernet fra dyrene produktet kommer i fra, slik at formen og konteksten den spises i overgår innholdet. Pølse har ikke bare et uklart innhold, men også et uklart opphav. Ingen vet hva navnet "pølse" kommer av eller hvor det kommer i fra, og det finnes ingen mytisk opphavsperson. Den har alltid vært der, som tradisjon i ulike former og tykkelser både nasjonalt og lokalt. Selv om det er mange land som konkurrerer om å være pølsespisernasjon, er det ingen som påberoper seg æren av verken oppfinnelse eller innhold. Nordmenn er ambivalent stolte over å være en pølsenasjon.

  Pølseselger på Youngstorget 1965.           Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv (arbark) 

 Otto von Bismarck skal ha sagt at ”lovene er som pølser. Det er best å ikke vite hvordan de er laget”. Begrepene ”pølsevev” og ”pølsesnakk” refererer også til at innholdet er uklart, men da i overført betydning. Pølse er slik sett morsom mat, slik pølsemakeren er det i forhold til slakteren.

17. mai – en pølse i barnekultusens tid

Barns fantasi og bruk av kjente sanger med ny tekst er like gammel som musikkens historie. Sett i lys av det merkelige forholdet mellom nasjonaldagen og pølsas tvetydige og overskridende karakter, blir teksten ikke overraskende.

17. mai synes som et svært vellykket nasjonalt ritual som samler nasjonen uten refleksjon over de politiske realiteter. I sentrum av oppmerksomheten er representasjonen på paradegaten Karl Johan; de folkevalgte og slottet. Barna marsjerer og vinker med det nasjonale symbolet, det som vises i televisjonen. I den motsatte ytterlighet ligger slakteriet og militæret, som godt gjemte institusjoner. Det vi ikke vil se. Den militære marsj er forvandlet til korpsmusikk, det politiske folket er forvandlet til barn, og kjøttet forvandlet til pølser.

Om forfatteren:

Runar Døving er professor i sosialantropologi ved Markedshøyskolen og forsker II ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Han har skrevet mer om pølse med lompe i "Rype med lettøl. En antropologi fra Norge", Pax forlag.

Døving snakker om pølse i lompe på nitimen lørdag 18. mai.

Runar anbefaler pølselenker:

"Pølsevev". Revysketsj fra Nrks arkiver: http://www.youtube.com/watch?v=4Ync6jpTpIA&feature=PlayList&p=E34E709B69551ADC&playnext=1&playnext_from=PL&index=50

Leif Juster synger "Pølsemaker, pølsemaker":  ttp://www.youtube.com/watch?v=HfKkI60c3gk

Mer moderne tøys: http://www.youtube.com/watch?v=N2SumZh1maQ

Arne Belinda er vel også en klassiker, mer fra min egen generasjon: http://www.lyricsaction.com/p/prima+vera/arne+belinda-lyrics.htm

Andre lenker:

Se filmarkivets reklame for pølser fra 50-tallet: http://www.filmarkivet.no/v1/film/details.aspx?filmid=45251 

Det finnes selvfølgelig en pølsefestival: http://www.polsfestivalen.com/hva-er-polsfestivalen