Uke 13: Kumlokk
Hverdagen vår er full av kulturminner vi knapt legger merke til, men som er viktige elementer i nærmiljøet vårt. Det kan være skilt, lysstolper, gjerder eller trafokiosken langs veien. Ofte har kulturminnene i det offentlige rom praktiske grunnfunksjoner, men de kan også ha kunstneriske eller informasjonsbærende sider. Kumlokkene er skapt til å tråkkes og kjøres på, samtidig som de dekker tekniske installasjoner under bakken. Hvert eneste lokk i Norge skal tåle 40 tonn, og vi har rundt én million av dem. Kumlokk har røtter tilbake til romertiden, har inntatt hele verden og er samtidig ofte forbundet med lokalmiljø og lokal identitet. De er også designhistorie. Byvåpen, bygninger og andre landemerker kan være motiv, i tillegg til mønstre, tegn og symboler som har med funksjonen å gjøre. Disse kodene forstås neppe av flertallet som daglig tråkker på dem. Kumlokkproduksjon en del av vår industrihistorie, med Ulefos og Furnes som de viktige produsentene. Oppdag kumlokkene, følg oppfordringen fra ukens tekstforfatter: Se ned!
Kristiansund
Gatenes hverdagskunst
Av Harald Grytten
Du må se ned hvis du vil oppdage dem. Ned på gata du går på, der har du kumlokka. Kummelokk er det noen som sier. Bekkelokk, sier de i Bergen, noe annet et annet sted. Det betyr imidlertid det samme: De metallokka som ligger over hulrom i gater og på fortau. Hva som er under kumlokka skal vi ikke bry oss med i denne forbindelsen. Det er kumlokka si overside som teller nå.
De må tåle en god del tung bilkjøring på seg. Så det gjelder at de er robust og riflete, glatte lokk er trafikkfarlige. Så de har høyst forskjellig utforming.
Ålesund er et av de stedene man har lagt ned en del arbeid på kumlokka i den seinere tid. Prosjektleder i Ålesund kommune, Bjørn Skulestad, illustratør og og kunstmaler Terje Olsen i oppdrag å forme et motiv, bygd på ett av byens kjennemerker: Jugendstilen.
Og nå pryder konturene av et jugendstilsrelieff fra ei av byens bygninger overflata på kumlokket. Det ligger rundt omkring i byen, og den som ser ned og legger merke til det, vil få seg en kjærkommen repitisjon av en bit av byhistoria.
Men husk at du må se ned for å oppdage dem. Og det fortjener både du og kumlokka. For det er lagt omtanke i dem. Noen har villet gjøre dem til noe mer enn et deksel over et hulrom i gata. Noen har gjort dem til små kunstytringer. De er gatenes hverdgskunst.
Lillehammer Østre Toten Hamar med OL-logo
Holmestrand Bergen Drammen
Oslo Molde Standard, hele Norge
Om forfatteren:
Harald Grytten er filolog og var tildligere bestyrer for Aalesund Museum.
Han har skrevet bøker, arbeidet med bevaring av bygningsmiljø og er kjent for sine byomvisninger i Ålesund. I 2004 fikk han Kommunikasjonsprisen i Møre og Romsdal for sitt formidlingsarbeid.
Foto:
Kristiansund. Eier: Kristiansund kommune
Ålesund, Lillehammer, Hamar, Holmestrand, Bergen, Oslo. Fotograf: Morten Pettersen (Hamar) og Johan Refsahl (øvrige). Eier: Furnes-Hamjern SCC as
Østre Toten. Eier: Østre Toten kommune
Molde. Fotograf: Ola Gjendem. Eier: Molde Bymuseum
Standard, forsidebilde (Oslo). Fotograf: Bjørn V Johansen. Eier: Kulturminneåret 2009
