Uke 10: Rødstrømpe

Av Beatrice Halsaa

Kontinuitet og fornyelse

’Rødstrømpe’ betyr det samme som ’feminist’ eller ’kvinnesakskvinne’. Helt konkret oppsto ordet sist på 1960-tallet, da aktivister i den nye, radikale kvinnebevegelsen kalte seg selv rødstrømper. Det gjorde de som ledd i synliggjøring av kvinnekampens lange tradisjoner, her med referanse til formødrene som rundt 1750 kalte seg blåstrømper. Den danske Rødstrømpebevegelsen som oppsto i 1970, inspirert av gruppa Redstockings, bidro til at rødstrømpe også ble et begrep for norske feminister.[1]

Radikale tanker og virkemidler: bevisstgjøringsgrupper og søsterskap

 Redstockings oppsto i New York i 1969, og ble raskt kjent for sitt radikale Manifest. De betraktet kvinner som en undertrykt klasse, og fikk stor oppmerksomhet via Shulamit Firestone’s bok The Dialectics of Sex (1970).[2] Blant andre kjente kvinner i gruppa var Rita Mae Brown, med romanen ’Rubyfruit Jungle’ (1973)[3] om kjærlighet mellom kvinner. Redstockings brukte bevisstgjøring som metode, og levendegjorde to av 70-tallets mest sentrale slagord: ’Det personlige er det politiske’ og ’Sisterhood is Powerful’. Gruppa brukte provoserende aksjonsformer som ’speak-outs’ i kampen for selvbestemt abort.

Kvinnekamp er klassekamp

Det ’røde’ i ordet rødstrømpe symboliserer de sosialistiske idealene som inspirerte 1970-tallets feminister. I Norge var for eksempel både Nyfeministene og Kvinnefronten opptatt av å bekjempe patriarkatet og kapitalismen, men de var dypt uenige om hvilken av de to kampene som skulle prioriteres, og hvilken strategi som var best for å mobilisere flest mulig kvinner.

Borgerlig kvinnesak

Det røde i rødstrømpe var en markør i forhold til tidligere kvinnekamp, da kvinnesakskvinner flest hadde tilhørt borgerskapet og sognet til den borgerlige siden av politikken. I Norge har for eksempel partiet Venstre tradisjonelt stått kvinnesaken nær, fra den første organiserte kvinnekampen startet med Norsk Kvinnesaksforening i 1884 fram til 1979 da mangeårig leder i Norsk Kvinnesaksforening og tidligere leder av Venstre Eva Kolstad ble landets første Likestillingsombud.

Blåstrømper – vidd og vidsyn

Rødstrømpenes historiske røtter er de intellektuelle og radikale kvinnene som laget ’salonger’ på 1700-tallet for å samle radikale, intellektuelle kvinner og menn. Ordet blåstrømpe sies å stamme fra Elisabeth Montagu’s litterære salong i England rundt 1750. De som vanket i salongen brøt med tidas normer både i kles- og språkdrakt. Mr Benjamin Stillingfleet, for eksempel, som stedet for å gå i de normerte sorte silkestrømpene hadde blå kamgarnstrømper.[4]

 Satirisk tegning fra 1815. Rowlandson

Med referanse til ham ble Montagu’s salong omtalt som the Bluestocking Society eller Club, og vennene som besøkte salongene kalte seg for’Bluestocking ladies’. Å ’wear your blues’ ble en metafor for en salongkveld med strålende, vittig og vidsynte samtaler. Blåstrømpe ble imidlertid snart også brukt som en nedsettende betegnelse,( Spender 1982) slik rødstrømpe, feminist og kvinnesakskvinne i dag.

Om forfatteren:

Beatrice Halsaa er professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige interesseområder omfatter likestillingspolitikk, kvinnebevegelse, feministisk teori, politisk deltakelse og representasjon, feminisme og multirkulturalisme.

Interesante lenker:

www.kvinnemuseet.no

kilden.forskningsradet.no

Referanser

Jungschleger,I. (1987), Bluestockings in mothballs, Amsterdam: International Archives for the Women's Movement.

Spender,D. (1982), Women of Ideas (and what men have done to them), London: Routledge & Keagan.