Uke 16: Arkivet i Kristiansand

Noen kulturminners tilstedeværelse i nærmiljøet kan minne oss om mørke kapitler i vår historie. Ofte har slike kulturminner en sterk symbolverdi, samtidig som verneverdien og -kriteriene kan være omdiskuterte. Det er imidlertid viktig å ta vare på kulturminner som representerer historiens skyggeside - kulturminner som vekker andre følelser i oss enn behagelig nostalgi og som setter i gang tanker og refleksjon. Ukens kulturminne er et eksempel på at en mørk fortid kan få ny aktualitet og betydning gjennom tilgjengeliggjøring, undervisning, dokumentasjon og formidling.

Av Kai Erland

Sett utenfra; en tung kvadratisk funkisbygning fra 1935, med inngangspartiets brede trapp som en gang førte like opp til øverste etasje, til en lys og vakker lesesal. Den gang var det et stille hus. Folk snakket lavt.

Gestaposenter

Først da Gestapo inntok Statsarkivet i Kristiansand i 1942 ble det støy i gangene, høye rop og skrik. Arkivet ble regnet for å være det mest grusomme Gestaposenteret i Norge når det gjaldt skjerpet forhør og tortur.

Arkivet_1942.jpg

 Bygningen fotografert i 1942 

Tortur

I løpet av krigsårene satt over 3.500 sørlendinger arrestert på Arkivet i mer enn fire dager. Mange fikk møte det tyske sikkerhetspolitiets forhørsmetoder i form av tortur og pinsler. Over 400 ble hardt og regelmessig torturert. 162 omkom i konsentrasjonsleirer eller ble henrettet. Disse har fått sitt navn på bautaen utenfor bygningen.

Et beryktet sted

Arkivet var kjent som "Skrekkens hus" og "Torturens høyborg" langt utover landets grenser. Grinifangene gav Arkivet status som landets mest beryktede sted for tortur, fysisk og psykisk vold. Arkivet er det eneste bevarte Gestapo-hovedkvarter i Norge, og fremstår i dag nesten autentisk.

Etter 2. verdenskrig ble bygningen igjen tatt i bruk som statsarkiv, frem til det nye statsarkivet på Gimle ble tatt i bruk i 1997. Huset ble da stående tomt i en periode.

Muntlig historie

arkivet-kjelleren1.jpg

I dag er Stiftelsen Arkivet et senter for historieformidling og fredsbygging.  Rundt 6.000 skolebarn har hvert år en undervisningsdag på arkivet. I ”Gestapo-kjelleren” får elevene høre sterke historier om sørlendinger utsatt for tortur, de får se de autentiske torturredskaper og vandre inn i et autentisk torturkammer og i rekonstruerte fengselsceller. Fortellerne er pensjonister, noen av dem har selv sittet som fanger på Arkivet.

Skoleelever besøker de tidligere torturrommene i kjelleren 

Fortid, samtid og framtid

Arkivbygningen er i seg selv et kulturminne, men samtidig et signalbygg som spiller en viktig rolle for folk på Sørlandet i dag. Både fordi folk knytter historier til bygningen, men også fordi forskningen og undervisningen som drives i bygningen stiller dagsaktuelle viktige spørsmål knyttet til temaer som krig, fredsarbeid, forsoning, menneskeverd, og mobbing.

Arkivet1_012.jpg

Historiene knyttet til huset legger grunnlag for et omfattende arbeid som har som formål å motvirke konsekvenser av menneskets destruktive krefter som en gang ble satt i system innenfor Arkivets vegger. Mange av skoleklassene tar imot tilbudet om undervisning i kjølvannet av omvisningen. Her blir broen til nåtid og framtid aksentuert og elevene får anledning til å reflektere rundt menneskerettigheter og konfliktforebygging.

 

 

Kulturminne skaper engasjement

Et nøkkelord i Stiftelsen Arkivets virksomhet er engasjement. Forfatteren Paal-Helge Haugen skrev i 1997 følgende tekst som har fulgt Stiftelsen Arkivet siden starten: 

” Motstandskampen tok ikkje slutt for femti år siden. Det krevst av oss at vi lar den halde fram, så vi ikkje lar menneskeforakt og rasisme vekse fram i ly av fienden som aldri heilt kapitulerte. Vår eiga likesæle” 

Lenker:

http://www.stiftelsen-arkivet.no/

Arkivets interaktive læringsprogram om agder under 2. verdenskrig her:

http://www.stiftelsen-arkivet.no/elaering/mainvert.html

Om forfatteren:

Kai Erland har vært sentral i en rekke kulturtiltak på Sørlandet, og er en av initiativtakerne til Protestfestivalen. Som leder av Sørlandets Krigsminneforening var han en pådriver for å sikre Arkivet som antikrigssenter. Han ble i 2006 tildelt Fylkeskulturprisen for Vest-Agder.

Eier av alle foto: Stiftelsen Arkivet

 

 

 

Side-alternativer