Ukens kulturminne
Hver fredag gjennom hele året presenterte Kulturminneåret 2009 et utvalgt kulturminne. Til sammen vistes et stort mangfold av dagliglivets kulturminner – fra hele landet og i alle kategorier. Prosjektet vakte stort engasjement, mye stolthet, omtale og en viss dose irritasjon. For hva egentlig et kulturminne?
Uke 52: Gravlys som juletradisjon
Julemørket senker seg og året går mot slutten. Det aller siste av ukas kulturminne lyser i disse dager opp gravlunder over hele landet. Å tenne lys på gravene til avdøde slektninger er en eldgammel skikk som ganske nylig er gjenopptatt i Norge etter en pause på 500 år.
Uke 51: Høveloftet
Sammenliknet med de fleste andre land har Norge mange bevarte trebygninger fra middelalderen. Disse bygningene, enten de hadde en religiøs eller verdslig funksjon, har tydelige forbilder hentet utenfor landets grenser. Det gjelder både stiltrekk og konstruksjon, selv om vi i dag ofte oppfatter dem som særlig norske. Stabbur og loft er gode eksempler. Det er ikke bare Telemark og setesdalstraktene som har fine bevarte bygninger av denne typen. Ukens kulturminne er hentet fra Valdres.
Uke 50: Postkontoret i Ny-Ålesund
Postkontoret har tradisjonelt vært en sentral del av det offentlige rommet i Norge. Det har også vært vært et sosialt møtested. I byene er gjerne postkontorene monumentale og høytidelige bygninger som skulle speile Postens betydning i samfunnet. Nedleggelse og endring i drift betyr at mange postkontor i dag er truede kulturminner. Ukens kulturminne er verdens nordligste, og ett av Norges minste postkontor. Her sikres sesongdriften av turisttrafikken.
På låven sitter nissen
Denne ukas kulturminne blir i disse dager sunger på praktisk talt alle barneskoler og barnehager i landet. Margrethe Munthe lanserte den i sin tid som en aldri så liten innovasjon av julesangtradisjonen som da var dominert av salmer og lite rettet mot barn.
Uke 48: Bergensbanen
27. november 2009 har Bergensbanen bundet sammen Vestlandet og Østlandet i 100 år! Jernbanestrekningen har sikret samferdsel og turisttrafikk, men var i sin tid også en ingeniørmessig bragd. Mange mennesker, fra kroppsarbeidere til stortingsmenn, bidro til at banen ble realisert.
Uke 47: Verdensteatret
Filmen har hatt stor betydning for det norske dagliglivet gjennom flere generasjoner. Gjennom filmen har vi fått kulturimpulser, vi har dokumentert og vi har kritisert. Og vi har blitt underholdt! Rammene rundt filmen er kinobygninger som ofte er typiske for sin tid og har høy verdi som kulturminner.
Uke 46: Smijernskunst
Håndverk er en grunnleggende forutsetning for utformingen av våre fysiske omgivelser. Arkitektur og bygningsmiljø er skapt av flere enn arkitekten eller byggherren. Ett eksempel på de "glemte" bidragsyterne er smedene. De hadde spesialkunnskap som i dag er i ferd med å forsvinne. Tidligere var smijern en naturlig del av byenes bygningsmiljø. Mange steder preger smijernet fremdeles våre daglige omgivelser, men smijernsarbeid er også truede kulturminner.
Uke 45: Commodore 64
Informasjonsalderens kulturminner har kanskje ingen imponerende alder, de er ikke desto mindre eksotiske manifestasjoner av en annen tid. Gutterommet var informasjonsalderens vugge, og det er ikke få av dagens it-ingeniører og programmerere som startet sin karriere på Commodore 64, den første virkelige hjemmedatasuksessen.
Uke 44: Kanalverten i NRK
Mediesamfunnet har vært i enorm utvikling siden det norske fjernsynet ble åpnet i 1960. Fremdeles er programverten på NRK et felles referansepunkt på skjermen, en person som griper inn i dagliglivene våre og tilfører menneskelighet langt utover sin egentlige funksjon. I dag er kanalvert den offisielle betegnelsen, men ”hallodame” eller ”hallomann” lever seiglivet videre på folkemunne. Vi tenker sjelden på hvor mye arbeid som ligger bak presentasjonene. Skulle derimot kanalvertene forsvinne, vil også en æra i norsk kringkastingshistorie være over. Derfor er kanalverten Ukens kulturminne. Først og fremst deres funksjon – men iblandet en god porsjon menneskelig ansikt…
Uke 43: Finansministerens kontor
Interiører er utsatte kulturminner. De endres over tid etter skiftende mote, nye behov eller personlig smak. Interiører kan speile historiske hendelser, en funksjon, enkeltmennesker eller være uttrykk for kunstneriske eller tidstypiske verdier. Ofte er de en sammenkobling av mange inspirasjonskilder eller impulser. Interiører kan også ha stor symbolbetydning. Ukens kulturminne bærer på alle disse aspektene. Det ligger i Oslo og har vært arena for mange og viktige politiske avgjørelser.
Uke 42: Urskog fort
Forsvaret har skapt mange og viktige kulturminner i Norge. De store festningene er eksempler på monumentale anlegg som har høy kulturminneverdi. Andre forsvarsminner kan være mindre kjente eller fysisk synlige, men kan allikevel ha hatt stor betydning lokalt eller nasjonalt.
Uke 41: Charterturen
Mobilitet har alltid vært en pådriver for nye impulser, kulturell utvikling og endring. Fram til for ganske kort tid siden lå verden åpen bare for noen ganske få av oss. Men for 50 år siden kom charterturene og åpnet verden og ga ordet ferie et helt nytt innhold.
Uke 40:Minnestein over Moritz Rabinowitz
Minnesmerker eller monumenter står i en særstilling som kulturminner. De har kunstnerisk verdi eller er elementer i det offentlige rom, men er primært skapt for at ettertiden skal minnes et menneske eller en hendelse. Ukens kulturminne fokuserer denne uken på den personlige historien bak ett av Haugesunds monumenter.
Uke 39: Tulipanen
Det er høst og tid for å sette tulipanløk i jorda. Få planter har så spennende og dramatisk historie som tulipanen. Den var hoffblomst hos sultan Suleiman i Istanbul på 1500-tallet og var gjenstand for ”tulipanmani” og verdens første børskrakk i Nederland i 1637. I Norge var den kjent da vår første hagebok ble skrevet i 1694 og vi har fortsatt en forvillet tulipan i vår flora, sannsynligvis kommet hit som ballastplante.
Uke 38: Den blå moskeen
Søndag er det tid for den muslimske festdagen Id-al-fitr som markerer utgangen av Ramadan. I den forbindelse er moskeen sentral. Ukas kulturminne, Wordl Islamic Mission, som har tilnavnet ”Den blå moskeen” er den første moskeen i Norge som ble bygd for formålet. I 1995 åpnet den med minareter, kuppel og flislagt fasade i en sidegate blant bygårder i Oslo øst.
Uke 37: Bokbussen
Folkebibliotekene har hatt stor betydning for kunnskap og kultur i Norge. Fra tiden rundt 2. verdenskrig har mobile boksamlinger vært en del av bibliotekenes virksomhet. Busser - eller biler og båter - har oppsøkt mennesker både i byene og i distriktene. Innholdet har fornyet seg i takt med utviklingen i bibliotekenes tilbud. Kjøretøyene har i seg selv vært tydelige i lokalmiljøene, og tilbudet har hatt betydning for dagliglivet til tusenvis av mennesker. I Kulturminneåret 2009, derimot, er bokbussen et truet kulturminne.
Uke 36: Friggbroen
Teknisk-industrielle kulturminner fra vår egen tid kan være vanskelige å bevare. Det opprinnelige bruksformålet er ofte uaktuelt, teknologien utdatert og de passer ikke alltid inn i en forventning om nostalgi eller estetikk. Om de i tillegg er forbundet med naturforekomster som ikke lenger er drivverdige er kulturminnet i høy grad truet. Oljeindustrien, som vi bygger vår velstand på, er særdeles utsatt. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å verne en hel plattform på stedet. Derfor er dokumentasjon og bevaring av fysiske fragmenter, kunnskap og personlige historier desto viktigere.
Uke 35: Kjærlighetsbrev
Kulturminner kan opprinnelig være skapt av enkeltmennesker som uttrykk for tanker, følelser eller personlige relasjoner. Ofte forteller de mest personlige minnene også noe om tiden og de sosiale spillereglene menneskene forholdt seg til. Når samfunnet endrer seg, forandrer vi også hvordan vi uttrykker oss, både i form og innhold. Kjærlighetsbrevet er også ett av de mest intime kulturminnene vi har. Samtidig er det et truet kulturminne. Hvor mange skriver egentlig kjærlighetsbrev i 2009?
Uke 34: Oselveren
Denne uken ble oselveren kåret til årets nasjonalbåt med 115 000 stemmer. Den lille trebåten har tradisjoner helt tilbake til vikingtiden.
Uke 33: Mosselukta
Industri og byutvikling har gått hånd i hånd. De industrielle kulturminnene finnes overalt og i alle størrelser. Byggene blir kulturhus, kontorer og kjøpesentre. Arbeidernes fortellinger nedtegnes. Men luktene og lydene forsvinner med driften. I Moss er lukta fra cellulosefabrikken fortsatt levende. Den minner om hvor viktig industrien har vært og er.
Uke 32: De norske skolehistoriske samlinger
Sommerferien nærmer seg slutten og hundretusener av barn og unge skal igjen benke seg foran skolepultene. Helt fra de første skolestuene har klaserommene vært fylt med særpregede gjenstander. Pedagogisk materiell og læringsmateriell bærer mye kulturhistorie. Norges største samling av skolehistoriske gjenstander ligger på lager i et nedlagt industrilokale i Drammen, ukas kulturminne gir en smugtitt i eskene.
Uke 31: Kulturlandskapet Makkenes
Et kulturlandskap viser spor etter mennesker på mange området, gjerne også gjennom tid. Kulturlandskapet er ofte viktig i forhold til kunnskap om fortidens plante- og dyreliv, driftsformer og bosettingsmønstre. Det store mangfoldet kulturlandskapet representerer inkluderer kanskje også byggeskikk og minner om ulike mennesker som har satt sitt preg på omgivelsene. Makkenes i Finnmark er ett av de tjue norske kulturlandskapene i jordbruket som Regjeringen i 2009 pekte ut for særskilt skjøtsel og forvaltning.
Uke 30: Ingierstrand Bad
Arkitektur og bygningsanlegg er kulturminner med mange betydninger. I tillegg til kunstneriske verdier og tenkt funksjon griper arkitektur inn i livene våre, preger stedene vi ferdes i og skaper identitet og minner. Arkitektur representerer også sin tid i en verden i endring. Bygninger krever vedlikehold og kan være sårbare kulturminner. Ingierstrand Bad i Oppegård er ett eksempel.
Uke 29: Sørlandet
Ord og uttrykk er en del av vår felles kulturelle arv og gir oss ofte assosiasjoner til de samme tingene. "Sørland" betyr sol, sommer og idyll for de fleste. Ukens kulturminne forteller historien bak navnet på vår sørligste landsdel.
Uke 28: Hindutempelet på Ammerud
Hellige bygninger er gjerne av våre mest spektakulære og påkostede kulturminner. Men i migrasjon forlates praktbyggene og denr eligiøse praksisen reetableres nye steder. De hellige rommene improviseres. Ukas kulturminne er Norges største hindutempel, Sivasubramanyar. Det er lokalisert i et gammelt trykkeri på Ammerud.
Uke 27: Kilenga og Skansen - dansebaner i Hedmark
I grensetraktene mot Sverige ligger Kilenga og Skansen, to dansebaner oppført etter mønster fra de svenske folkeparkene. I rundt 60 år har musikk, dans og moro preget begge stedene. Kulturimporten fra nabolandet har vært en bærebjelke for virksomheten. Kilenga og Skansen er samtidig eksempler på hvor viktig de sosiale samlingsplassene kan være for lokal identitet og historie.
Uke 26: Friluftsbading og badedrakt
Friluftsbading handler ikke bare om helse, rekreasjon eller avkjøling på varme sommerdager. Det å bade handler også om kropp, bluferdighet og moral. Utvikling av badekulturen viser hvordan samfunnet forandrer seg. Badedrakten gjenspeiler disse endringene, fra tidligere tiders omfangsrike plagg til våre minimale tekstiler…
Uke 25: Kjærlighetskarusellen i Stensparken
I anledning Skeive dager trekker vi fram et homohistorisk kulturminne. Minoritetenes kulturminner har tradisjonelt gjerne falt utenfor den offisielle oppfatningen av hva som fortjener å bli løftet fram som historie. Pissoaret i Stensparken i Oslo er et eksempel på at normer og verdier endrer seg over tid. Byarkitekt Harald Aars funkispissoar fra 1937, med tilnavnet Kjærlighetskarusellen, ble fredet i 2009.
Uke 24: Rundballe
Nye metoder og teknologi former og endrer det norske jordbruket. Arbeidsprosesser forandres og nye driftsformer oppstår. Samtidig virker forandringene inn på jordbrukslandskapet og våre nære omgivelser. Uttrykk for disse endringene kan også bli kulturminner, selv om de er av relativt nyere dato.
Uke 23: Oppdragelsesanstalten
Sosialhistorie er en sentral del av kulturarven. Institusjonene har grepet inn i menneskers dagligliv på godt og vondt. Mange institusjonsbygninger over hele landet er sentrale kulturminner. De er viktige monumenter over tidligere tiders menneskesyn og sosiale forhold.
Uke 22: Spiralen i Drammen
Få faktorer har forandret Norge så mye som privatbilismen. Over hele landet er det store fysiske spor etter bilen. Vei-, bro- og tunnelbygging er ingeniørbragder nådde nye høyder etter bilens inntog. Livet vårt endret seg da bilen ble vanlig. Bilturen og frihetsfølelse hang nøye sammen da bilismen eksploderte i 1960-årene. Både bilen og anleggene den kjører på er kulturminner, men i likhet med andre kulturminner er det noen som får ekstra sterk symbolverdi. Få av bilismens fysiske uttrykk kan måle seg med Spiralen.
Uke 21: Bunadstilvirkning
I Norge står bunaden i en særstilling, selv om den verken er så helnorsk eller gammel som vi gjerne vil tro. Tilvirkningen av folkedrakter har derimot lange tradisjoner, og mye av dagliglivets eldre håndverksteknikk lever videre i bunaden. Denne kunnskapen er en viktig del av bunad som kulturminne.
Uke 20: Pølse i lompe
Kulturminner kan ha forskjellig betydning i ulike sammenhenger. Kultur og tradisjon påvirker hvordan vi forholder oss til kulturminnet. For eksempel kan det dagligdagse hentes inn i festen og få en annen betydning enn ellers. Mat og smak er kulturminner det knytter seg særlig sterke tradisjoner til. Vi har sterke forventninger til hva vi skal spise i forskjellige situasjoner. Få matretter har derimot et så stort spenn i bruksformål som pølse i lompe...
Uke 19: Kolonihagen
Kulturminner kan endre innhold og funksjon over tid – i takt med at samfunnet og menneskenes dagligliv forandrer seg. Fra å fylle én eller flere primærfunksjoner får tingene rundt oss nye betydninger. Kolonihagene er ett eksempel. De fyller fremdeles en viktig betydning i dagliglivet til brukerne, men på en annen måte enn tidligere. Som kulturminne bærer kolonihagen mange lag av kulturhistorie – klassekamp, helse, husholdning, sosialt liv, byggeskikk og grønn glede. Kolonihager med hytter finnes i dag i Rogaland, Telemark, Vestfold og Oslo. Hageparseller finnes i enda flere fylker. Måtte det bli flere grønne kulturminner!
Uke 18: Arbeiderfaner
Mange av kulturminnene framstår i dag som kjennetegn på grupper av mennesker, på en spesiell kultur eller spesiell periode i historien. De har mange flere betydninger og funksjoner enn bare seg selv – vi sier de har symbolverdi. Vi må ha et forhold til dem eller vite noe om historien for at de skal få en slik verdi. Ofte gir de symbolbærende kulturminnene oss en følelse av tilhørighet. Uken kulturminne representerer ikke bare godt håndverk og kunstneriske kvaliteter, men først og fremst klassekamp - og identitet.
Uke 17: Tømmerfløting
I 2005 ble det siste tømmerlasset slept i Norge. Det finnes fortsatt spor etter tømmerfløting langs elvene, men denne tradisjonen preget både folkelivet og kulturlandsskapet på en måte som ikke lar seg gjenskape. Historiker Lasse Trædal forteller denne uka om livet rundt denne sagnomsuste tradisjonen.
Uke 16: Arkivet i Kristiansand
Noen kulturminners tilstedeværelse i nærmiljøet kan minne oss om mørke kapitler i vår historie. Ofte har slike kulturminner en sterk symbolverdi, samtidig som verneverdien og -kriteriene kan være omdiskuterte. Det er imidlertid viktig å ta vare på kulturminner som representerer historiens skyggeside - kulturminner som vekker andre følelser i oss enn behagelig nostalgi og som setter i gang tanker og refleksjon. Ukens kulturminne er et eksempel på at en mørk fortid kan få ny aktualitet og betydning gjennom tilgjengeliggjøring, undervisning, dokumentasjon og formidling.
Uke 15: Hytta
Mange av kulturminnene som omgir oss oppfatter vi som spesielt norske, uten at vi egentlig tenker over hva grunnene til dette kan være. Fritidshytta er noe av det norskeste vi kan tenke oss. Hvordan hyttene ser ut er en viktig del av denne følselsen. De gir oss følelser av trygghet, kos eller nostalgi. Vi kjenner dem igjen, de oppfattes en del av vår identitet. Kultur er derimot hele tiden i endring, tar opp i seg nye impulser og finner nye uttrykk. Prosessen skjer ofte over lengre tid. I Ukens kulturminne skildrer etnolog og kulturhistoriker Arne Lie Christensen bakgrunnen for hvorfor de norske hyttene ser ut slik de gjør i Kulturminneåret 2009.
Uke 14: Romanimusikk
8. april er romanifolkets nasjonaldag. Det er en påminner om at kulturelt mangfold er ikke noe nytt. Gjennom alle tider har kultur utviklet seg gjennom kulturmøter og utveksling av impulser. Romanifolket har i kraft av sin reisende livsstil alltid vært en viktig leverandør av kulturimpulser til de fastboende. Med seg på veien hadde de håndverksarbeider, varer og ikke minst musikk. Lajla Yrvum forteller denne uka om endringer og impulsutvekslinger i de reisendes folkemusikk.
Uke 13: Kumlokk
Hverdagen vår er full av kulturminner vi knapt legger merke til, men som er viktige elementer i nærmiljøet vårt. Det kan være skilt, lysstolper, gjerder eller trafokiosken langs veien. Ofte har kulturminnene i det offentlige rom praktiske grunnfunksjoner, men de kan også ha kunstneriske eller informasjonsbærende sider. Kumlokkene er skapt til å tråkkes og kjøres på, samtidig som de dekker tekniske installasjoner under bakken. Hvert eneste lokk i Norge skal tåle 40 tonn, og vi har rundt én million av dem. Kumlokk har røtter tilbake til romertiden, har inntatt hele verden og er samtidig ofte forbundet med lokalmiljø og lokal identitet. De er også designhistorie. Byvåpen, bygninger og andre landemerker kan være motiv, i tillegg til mønstre, tegn og symboler som har med funksjonen å gjøre. Disse kodene forstås neppe av flertallet som daglig tråkker på dem. Kumlokkproduksjon en del av vår industrihistorie, med Ulefos og Furnes som de viktige produsentene. Oppdag kumlokkene, følg oppfordringen fra ukens tekstforfatter: Se ned!
Uke 12: Lus
Finnes det noe norskere enn lusekofta? Denne ukens kulturminne er et eksempel på at kulturuttrykk ikke kjenner landegrenser og at vår kulturarv har utviklet seg gjennom århundrer med kulturmøter og er i stdaig endring. Annemor Sundbø nøster trådene tilbake til Kristi blod.
Uke 11: Leprasykehuset St. Jørgen
Norge var et av de få vest-europeiske landene som etter 1600 var hardt rammet av lepra, eller spedalskhet. St. Jørgen var på verdensbasis ledende i forskningen om denne sykdommen og er sånn sett en viktig del av norsk medisinhistorie. Men det ligger også mye sosialhistorie i disse veggene - denne ukas kulturminne forteller om beboernes historie.
Uke 10: Rødstrømpe
Ord og uttrykk vi daglig bruker i språket vårt har ofte opprinnelse fra helt andre sammenhenger. Språk er et kulturminne som rommer mange lag av informasjon om fortiden eller samtiden. I anledning Den internasjonale kvinnedagen 8. mars ser vi nærmere på opprinnelsen til dette kjente begrepet forbundet med kvinnekamp, klassekamp – og vittige tunger.
Uke 9: Skuibakken
Idrett har hatt en sterk posisjon i den norske bevisstheten siden 1800-tallet. Mange lokale og nasjonale fellesreferanser og idealer er sterkt knyttet til idrettens kulturminner. Men idrettens kulturminner er i stadig endring. Nye krav om forbedringer utsletter eller forandrer de fysiske kulturminnene. Ukens kulturminne er en idrettsarena som tidligere var viktig for norsk og internasjonal hoppsport. Fra å være i ferd med å gå inn i historiens glemmebok, skal anlegget nå vernes for fremtiden.
Uke 8: Fastelavnsriset
Ikke alle kulturminner er så gamle som vi gjerne tror. Noen har vært på lange kulturelle vandringer før de dukker opp i her i landet. Denne ukens kulturminne har en kort historie i Norge, men har referanser til gamle skikker og religiøs tro. Fastelavnsriset er også uløselig knyttet til Sanitetskvinnene – en organisasjon som er et kulturminne i seg selv.
Uke 7: Ikke mobb kameraten min
Denne gule hånda med den enkle innskriften ”Ikke mobb kameraten min” var på åttitallet et symbol som samlet ung og gammel i en antirasistisk folkebevegelse. Nå står den som et kulturminne om en tid da debatten om det flerkulturelle Norge var litt hvitere og litt svartere enn i dag.
Uke 6: Samisk husmannsplass
Kulturminner kan bidra til å utvide våre kunnskaper og nyansere bildet av menneskers dagligliv. De samiske kulturminnene er en viktig del av Norges kulturelle arv, men det er lett å trekke frem kulturminner vi kanskje oppfatter som spesielt typiske eller representative. I anledning samenes nasjonaldag 6. februar ønsker vi å fokusere på et kulturminne som nyanserer og viser flere sider ved den samiske kulturen.
Uke 5: Minda - Piken på apotheket
Kulturminner representerer også negative historier som bør bevares og huskes. Ukens kulturminne er et kildemateriale fra 1880-årene som forteller en slik historie. "Minda - Piken på Apotheket" viser at kulturminner ikke bare gir oss kunnskap om fortiden. De kan også vekkes til live, bli aktuelle på nytt og bidra til forandring. Med utgangspunkt i tidligere dagliglivs gulnede dokumenter utfordres nå ungdom i Trøndelag til å ta opp holdninger i sin egen samtid. Hva kan vi lære av Mindas tragiske skjebne?
Uke 3: Lohengrin
Ukens kulturminne er en sjokolade, men ikke en hvilken som helst. Lohengrin har vært i salg i over 90 år og er tegnet av arkitekten bak Nationaltheatret.
Uke 2 : Museum på utstilling
I Oslo har museumstiden stått stille. Ett sted. Nesten. Hva med Sandefjord og Bergen?
Uke 1: Lokaltid og verdensstandard
Loven om norsk normaltid ble vedtatt i 1894. Den skulle sette punktum for bruken av lokale tider og erstatte dem med én nasjonal klokketid. De lokale tidene hadde variert med en time og 47 minutter fra ytterst i Sognefjorden til Vardø.
