Eli Nordbø og Hans Otto Minge på Spillum Dampsag & Høvleri/ Norsk sagbruksmuseum

Spillum Dampsag og Høvleri

Den første dampsaga i Norge ble etablert i Spillumsvika i 1853, like vest for Sagbruksmuseet. Spillum Dampsag og Høvleri hadde fra starten i 1884 et betydelig marked nordover og mange boliger, rorbuer og skoler har sett dagens lys på Spillum. Produksjonen av husene foregikk på samme måte som dagens ferdighusproduksjon og snekker fulgte med når de ble sendt nordover for oppsetting.  Alt som behøvdes, vinduer, dører, trapper og delvis innredning fulgte med og var produsert på Spillum. Spillum Dampsag og Høvleri ble etablert av Peter Torkilsen i 1884.  Bruket var  i drift frem til 1986, 102 år. Maskinene er fortsatt i virksomhet, dog ikke med damp som drivkraft, men med elektrisitet som ble satt inn i 1947.

http://www.museumsnett.no/sdh/

Eli Nordbø 

Eli Nordbø er i utgangspunktet tekstilkunstner, utdannet ved SHKS i Oslo og    kunstakademier i Polen. Hun har etter hvert utviklet fagområdet og arbeider med flere teknikker og materialer. I de senere år har hun tatt i bruk hverdagstekstiler for å sette inn i nye sammenhenger. 

Hans Otto Minge

Hans Otto Minge er utdannet som maler og grafiker, og har også arbeidet over et bredt felt , blant annet collager og materialbilder.                

minor                                

Minge og Nordbø bor sammen og har i mange år hatt et arbeidsfellesskap. Det har medført sammarbeidsprosjektet:” minor” som fra tid til annen hentes frem etter debuten på Hå Gamle Prestegard i 1996.

”En slags junior versjon av kunstnerne, med en egen identitet som har opp stått i atelierenes fellesrom. En junior med barnets fantasiverden som utgangspunkt og med en lekende holdning til kunsten. Den grunnleggende trangen til ornamentikk og dekorasjon, som vi finner så uttalt i folkekunsten gir disse arbeidene et enkelt kunstnerisk grep som ikke minst kan gi rom for barndomsminner og stemninger.” (Trond Borgen)

Det er ”minor” som er ansvarlig for bidraget til Fordums kraft.

 _______________________________________________________________________________

Dager på Spillum.

 Av Eli Nordbø og Hans Otto Minge

Vi reiste 14 april fra Kristiansand, etter 100 mil og en overnatting var vi framme på Spillum Dampsag & Høvleri.

Daglig leder Steinar Høknes tok i mot oss og viste oss rundt på bedriften. Vi skulle bo i Snedkeriet. Her hadde vi  både husvære og atelier. ”Spillum mannen” hadde vi tatt med oss nordover. Steinar fortalte at navnet hans var ”Kristen Ola” Barstad. Navnet sto bak på det gamle fotografiet.

Snedkeriet er den hvite bygningen. Huset er fra forrige århundreskifte og var opprinnelig snekkerverkstedet. Rommene var lysfylte, om morgenen klatret solen over fjellet på østsiden og om kvelden fanget vinduene solen på den andre siden av huset.

Spillum består av en stor bygningsmasse. Det skal være mellom 11 -12 tusen kvadratmeter blikktak. Det karakteristiske ved anlegget ble for oss de lave bygningene med lange takspenn satt opp mot de myke kurvene i landskapet.

Arkitekturen blir levende med stadig nye sammensetninger av enkle elementer. Her er alt funksjonelt, samtidig skaper dette en særegen skjønnhet som i takkonstruksjonene og i den 900 meter lange tømmerbommen som omgir anlegget.

Innvendig er anlegget fylt av utallige detaljer. Vi fant et tidlig eksempel på røykeloven og opptegninger over tømmermerker fra forskjellige trelastbedrifter.

Støvelen 

Vi hadde idéskisser med oss. Vi ville lage noe med hus. Steinar hadde lest det vi hadde lagt ut på nettsiden og syntes ideen var god. Omvisningen og den konkrete opplevelsen av stedet skapte nye ideer. Vi ville lage Spillums tømmermerke tredimensjonalt og fikk hjelp av Åge til å lage emne til støvelen.

Støvelen står nå på kontoret sammen med blant annet en ordentlig gammel støvel. Men støvelen skal stå utenfor smia på en tømmerstokk, hvor det er demonstrert merking av tømmeret. Spillum har omvisning for skoleklasser og da kan den være med på å synliggjøre de flotte tømmermerkene.

 Benken

Vi hadde lekt oss med fotografiet fra 1902 av arbeidstokken på Spillum. En av ideene våre var å lage en benk hvor Ola kunne sitte.

Ola kamperte med oss i Snedkeriet. Nå fikk vi muligheten til å realisere også den ideen, med god hjelp fra de ansatte på Spillum. Vi laget maler og fikk Ola skåret ut i tre og satt sammen med treplugger. Det ble laget en benk som ble prøvesittet av Hans Otto og Kjell.

Innvielse av benken sammen med Roy.

Skog og hjem

Ideen vår var å lage noe med hus. Vi hadde jobbet med mange forslag, men ble stående på et enkelt uttrykk. Med tømmerstokker som sokler ville vi lage skogen og hjemmet. Høyden på tømmerstokkene er ca 120 cm og diameteren ca 30 cm. Rundt 1890 produserte Spillum ferdighus som blant annet ble solgt til Nord -Norge. Spillum hadde tegningene til ferdighusene, vi brukte ”Arbeiderbolig 1” som modell.  

Vi hadde et spennende opphold på Spillum Dampsag og Høvleri. Her var hyggelige folk. Høvelmester Knut var også engasjert omviser for skoleklasser mens vi var der.

Utsikten fra kaia var storslått og kveldshimlene praktfulle. Spillum Dampsag og Høvleri var et godt sted å være. Vi takker for oss og kommer gjerne tilbake til Snedkeriet som var vårt hjem i 14 dager. Vi var tilbake i Kristiansand 30. april.

Mer om museet og historikken se: www.museumsnett.no/sdh/

_____________________________________________________________________________________

Notat. Februar 2009

Av Eli Nordbø og Hans Otto Minge

Vi har ennå ikke besøkt Spillum Dampsag & Høvleri. Etter planen skal vi oppholde oss der i en 14 dagers periode etter påske.

Ut fra fotografier og det vi har lest, har vi dannet oss et bilde av bedriften. Dessuten, sagbruk er det mange av i skoglandet Norge.

Enkle produksjonsbygg, tradisjonelt plassert ved sjø eller elv, innvendig trekkfulle lokaler, hvinende sagblad, støyende maskiner og lukten av tre. Produktene kjenner vi fra besøk i trelastutsalgene. Lagret i reoler, fra tynne, skjelvende lister til bastante, tunge bjelker, ordnet etter beskaffenhet og dimensjoner. I trelastverdenen hersker tommemålet.

Huset

Målet for produksjonen fra tømmer til ferdige plank er å frembringe bygge- materiale. Vi har derfor sett ”huset” som et samlende bilde for virksomheten og som noe vi kan tenke oss å arbeide med. ”Huset” som en ramme for våre liv, vårt vern mot omverdenen og klima. Vi har også merket oss at Spillum allerede på slutten av 1800 tallet produserte ferdighus.

Men utover det rent funksjonelle forteller også huset om vårt behov for å pynte og dekorere.

Særpreget ved Spillum er at de har spesialisert seg på tradisjonelle listverk og profilerte paneler og på den måten føres historien inn i vår tid.

Menneskene

Vi ser frem til å møte både nåværende og tidligere arbeidstakere på Spillum. Det må ha vært et hardt og ”kaldgufsent” arbeid i en atmosfære av sagmugg, også farefullt hvis en ikke passet seg for de skarpe sagtennene. For oss med minner fra syttitallet dukker Høvlerivisa til Hans Rotmo opp, men det var ikke direktør Gyldentand som styrte Spillum, der skal det ha vært et godt forhold mellom ledelse og ansatte.

I boka ”Industrispor” er det et bilde av arbeidsstokken ved Spillum i 1903. I første rekke ser vi en liten krabat. Han har ennå ikke har fått seg hodeplagg. Gjennom de øvriges hodeplagg kan vi følge klassereisen fra skyggelue til skalkene som ledelsen bærer.

Vi har valgt oss en arbeiderne fra dette bildet til å følge oss videre i prosessen, her sammen med Hans Otto.