Sosiale medier og deling av kulturminner
Et kulturminneår er et felles løft for å sette fokus på, reflektere over og kanskje endre begreper og praksiser som kulturminnearbeid bygger på. Kulturminneåret 2009 tar i bruk internett og sosiale medier aktivt for å få størst bredde og deltakelse på dette refleksjonsarbeidet. Siden forrige kulturminneår i 1997, er digitale medier og internett voldsomt utviklet – og betegnelsen sosiale medier brukes i dag om den omveltningen vi ser i mediebildet, der folk flest kan kommunisere og dele og produsere innhold. I dag kan vi invitere til at folk flest deler sine kunnskaper om kulturminner på lik linje med organisasjoner, statlige, kommunale og fylkeskommunale institusjoner. Og vi kan spørre oss om kulturminnefeltet, som i Norge i stor grad er basert på deltakelse fra frivillige organisasjoner, med de digitale satsningene som er lansert under Kulturminneåret 2009 åpner opp for en enda mer demokratisk deltakelse. Og om dette også kan gi betydning for forståelsen av hva som er et kulturminne?
www.kulturminneløypa.no er en av 4 digitale prosjekter som inviterer til deltakelse i Kulturminneåret 2009
Skrevet av Dagny Stuedahl
Nasjonal koordinator kulturminneløypa
Sekretariatet for Kulturminneåret 2009
Flere av prosjektene som tar i bruk sosiale medier ble startet i begynnelsen av året og under den offisielle åpningen av kulturminneåret 2009 i februar, slik som Digitalt fortalt, Ukens kulturminne, og kulturminneløypa.no. Utover våren har også prosjektet dagligliv.no invitert til deltakelse. I forkant av dette, og uavhengig av Kulturminneåret 2008, lanserte Norsk lokalhistorisk institutt sin samarbeidsportal lokalhistoriewiki.no sommeren 2008. Alle prosjektene tar i bruk funksjoner som er lansert i medietyper som går under den etter hvert meget omfattende samlebetegnelsen sosiale medier– men på ulikt vis.
Sosiale medier og deltakelse
Sosiale medier, også kalt sosiale nettverk, er en viktig del av andre generasjon webutvikling, Web 2.0, som har integrert generelle endringer i bruk av web. Fra å være et medium for å kommunisere informasjon, har web endret seg til også bli et sted der man deler og samarbeider om informasjonsutforming. Web 2.0-begrepet betegner hvordan utviklere og medieprodusenter nå må tenke nytt for å imøtekomme den nye bruken av web – der brukerne tar rollen som er innholdsprodusenter og der medier er blitt sosiale møteplasser i tillegg til å være informasjonskanaler. Sosiale medier omfatter mange ulike typer medier som begynner å få stor innflytelse (Facebook, Bebo, Linkedin, Twitter etc.), video, og foto-delingssteder (Myspace, YouTube, Flickr) Wiki, Blog (LiveJournal, WordPress), folksonomies (klassifikasjonssteder der folk kategoriserer med tag, tagclouds) og virtuelle verdener ( Second Life, Sims Online). Det er en kjent sak at Barack Obama benyttet Twitter og Facebook aktivt og strategisk i valgkampen, og blog i sitt daglige virke som president i dag. At indierock bandet Bon Iver hentet cover-bildet til sitt nyeste album Blood Bank, som ligger på Top 20, blant de 3.6 billioner fotografiene som ligge på foto-delingsstedet Flickr (Wired 15.06.2009 http://www.wired.com/dualperspectives/article/news/2009/06/dp_opensource_wired0616) , viser hvilken endring sosiale medier kan føre til i mediebruk og medieindustri.
Dialog, samarbeid og deling i kulturminneåret 2009
Digitalt fortalt, er den nasjonale strategiske satsningen fra Statens senter for arkiv, bibliotek og museum som imøtekommer web 2.0 endringen innenfor kulturarvsfeltet. Prosjektet vil på den ene siden bygge opp den digitale kompetansen innen ABM-sektoren, og på den andre siden åpne sektoren for deltakelse fra privatpersoner, frivillige organisasjoner på lik linje med museer, arkiver og biblioteker. Digitalt fortalt har basert seg på en åpen løsning, der hvem som helst kan legge inn en digital fortelling i portalen. Det svenske nettstedet MuseiTeknik omtaler digitaltfortalt.no på forsiden og kaller prosjektet ”den mest gjennomarbeidede satsingen hittil i Norden for museer og web 2.0”. Digitalt fortalt inviterer til å dele personlige fortellinger knyttet til kulturminner, og har siden lanseringen i februar vokst til å bli en portal som gir et rikt bilde av personlige minner fra folk rundt i hele landet. Digitalt fortalt setter fortellingen i fokus og åpner for en jeg-form, der fortelleren kan boltre seg i audiovisuelle uttrykk, som video og lys, en fotoserie med lyd – eller simpelthen fortelle rundt et fotografi. Variasjonene er mange og løsningen er så åpen at bidragsytere føler seg fri til å utvikle fortellinger på egne måter. Fortellingene i digitalt fortalt er søkbare på kommuner og fylker og i forhold til forhåndsbestemte kategorier, og fortellingene kan kommenteres av andre lesere i egne kommentarfelt.
kulturminneløypa.no, som er en nasjonal satsning fra sekretariatet for Kulturminneåret 2009, er også åpent for alle bidragsytere og inviterer til å kartfeste og sammenføye fortellinger om kulturminner og lage løyper mellom dem. Kulturminneløyper kan være både løyper mellom materielle kulturminner som kan følges på tur i kulturstier, sykkelstier, kystleder, vannveier, by-historiske løyper etc som finnes i fysisk form. Men det kan også være løyper mellom immaterielle kulturminner, personlige fortellinger og minner, som er knyttet til steder og som viser hvordan kulturminner er knyttet til endringer og forflytninger, eller vandringer. Kulturminneløyper formidler kulturminner i forhold til stedet de er knyttet til. Dette gir mulighet til å fortelle kulturhistorier relatert til konkrete punkter på kartet. Kulturminner kan med dette settes i nye sammenhenger, f.eks lokalhistorie, topografisk historie, lokale tradisjoner og kulturformer etc., og kan gi muligheten til nye typer refleksjon. Kulturminneløyper lages av en eller flere personer som har rettigheter til løypen, det vil si at de kan redigere og videreutvikle løypen selv etter at den er publisert. Kategorier settes opp av hovedadministrator for portalen, som også har rettigheter til å trekke tilbake løyper eller kulturminne-poster. Kulturminneløyper kan kommenteres, og på hovedsiden får man en oversikt over sist innlagte løyper, mest besøkte løyper og tagcloud over hvilke kategorier flest løyper ligger under.
dagligliv.no er et fotobasert prosjekt som fokuserer på personlige minner og etablerer hjemmet som sted der historie møter familiehistorie og personlig historie. dagligliv.no inviterer til å ta fotografier av gjenstander som er kjære i de ulike rommene i hjemmet og legge dem inn i et nettalbum med noen korte tekster. Her knyttes personlige tekster opp mot fotografier av gjenstander fra etterkrigstiden som kan betegnes personlige kulturminner. I løpet av kulturminneåret 2009 vil 100 kjæreste gjenstander kåres og det digitale fotobasen vil gi en morsom oversikt over hva folk forstår som kulturminne i den private sfære.
lokalhistoriewiki.no har en lang historie med ulike forsøk på å benytte digitale medier for å lage en samarbeidsplatform for profesjonelle og amatører innen feltet lokalhistorie. Resultatet var den wikibaserte løsningen lokalhistoriewiki.no som ble lansert sommeren 2008. Wiki mediet åpner for at hver artikkel kan skrives i samarbeid, det vil si at registrerte bidragsytere kan supplere eksisterende artikler eller opprette nye artikler knyttet til tema, sted, historisk periode etc. Portalen har over 350 medarbeidere over hele landet og omfanget av artikler vokser daglig. Disse kan møtes i dialoger – enten på egen diskusjonsside som er knyttet til hver registrerte bruker eller på diskusjonssider knyttet til hver artikkel i wikien.
I prosjektet Fordums kraft – nytt liv, der ti kunstnere har arbeidet med prosjekter knyttet til en av de ti industristedene som er med, benytter flere av kunstnerne blogg-mediet for å formidle den kunstneriske prosessen. Bloggene gir et innblikk i reaksjonen og tankene kunstnerne har hatt om industristedet de jobbet på og med, hvordan de har gått fram, tankeprosessen som ligger bak det endelige kunstverket etc. Bloggene benyttes her som et personlig medium.
Både informasjonen fra nettportalen til Kulturminneåret 2009, dagligliv.no og prosjektet Kulturminner på reise formidler og inviterer til dialog på egne Facebook sider. Her oppdateres jevnlig om nye hendelser i prosjektene og venner av gruppene og sidene kan kommentere og diskutere disse. Kulturminneløypa.no har opprettet en egen sone i den norske tjenesten Origo.no, som er en sammenkobling mellom sosiale sider og aviser tilknyttet A-pressen.
På tvers av fysiske, institusjonelle og digitale grenser
Flere internasjonale prosjekter pløyer vei for nye typer samarbeid og engasjement i kulturarvsfeltet. Det som kjennetegner disse er at det er prosjekter som er basert på samarbeid mellom institusjoner på tvers av landegrenser – og på tvers av tekniske plattformer. Et av de mest kjente er prosjektet ArtShare, utviklet av avdelingen for informasjonssystemer ved Brooklyn Museum, NY. ArtShare er et prosjekt som kobler digitale kunstsamlinger hos museene som deltar i prosjektet med Facebook – slik at Facebook brukere kan ”pynte” sin side med kunst de liker og som er oppbevart på ulike museer rundt om i verden. ArtShare er et godt eksempel på hvordan sosiale medier kan gi nytt meningsinnhold til kulturarv, det være seg gjenstander eller fortellinger, ved at brukeren får muligheten til å gjøre nye koblinger.
Bruken av blog til kommunikasjon mellom museums kuratorer og publikum er ikke ukjent – og flere steder rapporteres det at denne åpningen for dialog mellom museums institusjonen og det offentlige har ført til både større besøkstall og til styrking av museets autoritet innen feltet. Et eksempel, utenfor kulturarvsfeltet, er Sydney Museum Blog.
Nye stemmer i kulturminne-feltet
De ulike tekniske løsningene som disse prosjektene bygger på, åpner for at nye bidragsytere kan gi sin stemme i dialoger om hva som er kulturminne. Mens Digitalt fortalt setter selve fortellingen om et kulturminne i fokus, og inviterer til å eksperimentere med multimediale fremstillinger, billedspill, video etc, fokuserer kulturminneløypa.no på det digitale kartet, og inviterer til å knytte tekst og fotografier om og av kulturminner til stedet de er knyttet til, mens dagligliv.no tar utgangspunkt i delingen av fotografier og forklarende tekster knyttet til disse. Mens lokalhistoriewiki inviterer til å samarbeide om å skrive historien. Selv om bruken av medier og virkemidler er forskjellig i disse prosjektene, gir de til sammen et godt bilde av hvilken rolle sosiale medier kan ha for kulturminne- og kulturarvsfeltet ved at nye fortellinger kommuniseres, av nye folk og på nye måter.
Sosiale medier åpner med andre ord for at det ikke kun er de tradisjonelle massemediene, fjernsyn og radio eller de tradisjonelle kulturarvsinstitusjonene, museene, arkivene og bibliotekene, som alene definerer hva som er et kulturminne. Også bidragsytere, det vil si engasjerte borgere, har her muligheten til å argumentere for sine definisjoner – ved å fortelle om dem og ved å fortelle om hvorfor dette er viktige minner for dem.
Kulturminne-begrep i endring
Vi må ikke oppfatte sosiale medier som det eneste verktøyet som har åpnet opp kulturminnefeltet. Det er mange prosesser som foregår i bakgrunnen og som er en del av konteksten for denne utviklingen mot det som mer blitt kalt et mer demokratisk kulturminne-felt.
Kulturminne-begrepet er i stadig endring, UNESCO- konvensjonen om immateriell kulturarv fra 2003, der muntlige tradisjoner, sosial praksis, håndverk, musikk og dans også defineres som kulturarv, markerer kun en milepæl på internasjonalt nivå, og viser til en langutviklings prosess. Også minne-begrepet, hva som er et minne og hvordan det får betydning for oss, har vært ivrig diskutert – der ikke minst Holocaust-forskning har hatt en stor betydning. Minner fikk i løpet av 1980-årene en ny rolle - i stor grad drevet av massemedienes fokus på historiske hendelser og problemstillinger. I dag snakker man om en ny digital medie-økologi, der medier er en integrert del av sosialt liv, det vil si der medier er verktøy for relasjoner mellom folk, kunnskap og informasjon, heller enn en-veis informasjonskanaler
At kulturminne-feltet nå tar i bruk sosiale medier som verktøy for å skape engasjement og deltakelse kan slik sett sees i sammenheng med en større samfunnsmessig utvikling, der mange offentlige institusjoner endrer sin kommunikasjonsstrategi i forhold til det nye mediebildet. Det som imidlertid er interessant med prosjektene innen kulturminne-feltet er å følge med på hvordan disse sosiale mediene profilerer nye forståelser av kulturminne-begrepet, om og hvordan de rekrutterer nye sosiale grupper inn i feltet – og ikke minst hvordan dette kan få en betydning for fremtidig forvaltning og politikk innen kulturarvsfeltet.
Flere lenker :
eBorger 2.0 - Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon. En rapport fra SINTEF publisert 5.nov 2008. Kan hentes på :
http://www.sintef.no/Informasjons--og-kommunikasjonsteknologi-IKT/Samvirkende-og-tiltrodde-systemer----/Prosjekter/eBorger-20---Den-alminnelige-borger-som-leverandor-av-offentlig-informasjon/
TNS Gallup gir de siste statistiske målingene av internettbruk: http://www.tns-gallup.no/default.aspx?aid=9076580
ArtShare: http://www.facebook.com/apps/application.php?id=7723691927
Sydney Observatory blog, Power House Museum, Sydney, Australia: http://www.sydneyobservatory.com.au/blog/
Åpen arkeologi; Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo: wikibasert lærinsside om arkeologi: http://www.intermedia.uio.no/display/arkeologi/Hjem/
Museum 2.0 – blog: http://museumtwo.blogspot.com/2008/04/how-much-time-does-web-20-take.html, interessant blog med mange engasjerte og flinke deltakere
Forslag til artikler om digitale medier og kulturminne-feltet:
Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology – et nummer om digitale medier og det kulturhistoriske feltet. Nummeret kan bestilles på: http://www.kgaa.nu/tidskrift.php?id=5
Les også Garde-Hansen, J./Hoskins, A./ Reading, A.(eds) 2009; Save As.....Digital Memories. Palgrave Macmillian, UK, Hampshire. Helt nylig utkommet bok om hva det digitale gjør med minneproduksjon
Stuedahl, Dagny 2009; Digital cultural heritage engagement – a new research field for ethnology.Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology 2009. Last ned artikkel her; cultural heritage and ethnology
