Spillet om ovnene i ODDA

Med hjemmel i plan- og bygningsloven river nå Smelteverket Næringsutvikling AS i Odda smelteverkets ovnshus 1 og 2. Disse inngår i en industrihistorisk helhet de lokale og sentrale myndigheter har planer å søke UNESCO-status for. Rjukan/Notodden og Tyssedal/Odda ble i juni 2009 oppført som serienominasjon på norsk tentativ liste for UNESCOs verdensarv. Ovnshusene inngår i en helhetlig produksjonslinje med utstyr og er derfor kilder til annen historisk kunnskap enn bygninger alene. I og med rivingen diskuteres det nå hvorvidt kommunen bidrar til å svekke søknadens posisjon i prosessen opp mot verdensarvstatus.

I fjor ble reguleringsloven brukt for å sikre området til bevaring, dokumentasjon og formidling av byens industrihistorie. Kulturminneloven ble brukt for ovn 3 og andre installasjoner, men ikke for ovnshus 1 og 2 som ville ha gitt vern. ICOMOS Norge anmodet Riksantikvaren om å bruke midlertidig fredning for å hindre riving og sikre alle ovnshusene med tilhørende utstyr. ICOMOS Norge beklager sterkt at dette ikke ble gjort. Det samme gjør generalsekretæren i TICCIH og tidligere teknisk direktør ved smelteverket i sine henvendelser.

Aktuelle oppdateringer i Odda-saken:

Rødt ber tirsdag 25.08.09 miljøvernministeren om at staten går inn med tanke på kjøp for vern og nye arbeidsplasser, melder Klassekampen 27.08.9.

Riksantikvaren har etter dette  ringt ODda kommune og meldt om at 1 million kroner kan søkes på til bevaring av ovnshus 3.

04.09.09: Erik Solheim svarer skriftlig på spørsmål i spørretime av 24.08.09 fra venstres Gunnar Kvassheim om vern av ovnshus 1 og 2. Erik Solheim sier at Odda kommune kan regulere bruken av ovnshusene med plan og bygningsloven, og at han vi undersøke om det er mulighet for et samarbeid mellom alle involverte aktører for å sikre ovnene på andre måter gjennom samarbeidsavtaler for ny bruk. http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=44052

07.09.09: Direktør Randi Bårtvedt melder at TICCIH ( The International Committee for the Conservation of the Industrial Heritage) vedtok på deira verdskongress i forrige uke resolusjon frå 25 land om å ivareta gjenverande på smelteverket slik at ikkje verdiar blir forringa. Det skal gå eit brev frå presidenten i TICCIH snart til den norske regjeringa.

 

Bakgrunnsinformasjon:

 Ovnshus 1 og 2, som nå er påbegynt revet, er historiske kilder til en hel produksjonslinje. Det mangler på andre industrihistoriske steder, som for eksempel Rjukan, Notodden der har man bygg og infrastruktur. Fagfolk mener derfor at bevaring av ovnshus 1 og 2 ville styrket søknaden om å få UNESCO-status for industristedene Odda/Tyssedal og Rjukan/Notodden. Ovnshus 3 er fredet, men ovnshus 1 og 2 er kun regulert til allmennyttige formål. Det er ikke tilstrekkelig vern når eier har behov for å rive.

I gjeldende reguleringsplan fra Odda kommune sin reguleringsplan for smelteverkstomta sør står dette om området der ovnshus 1 og 2 er (vår utheving):

”3.3 Felt B3

Feltet reguleres til byggeområde for allmennyttige formål. Reguleringen skal legge til rette for at det sentrale området på Smelteverkstomta kan utvikles som et sted for bevaring, dokumentasjon og formidling av byens industrihistorie. I deler av eksisterende og nye bygninger tillates det etablert mindre serveringssteder…”

Siv. Ing Halvor Johan Bådsvik, Odda Industrikonsult beskriver hvordan ovnshusene inngår i en sammenheng med hverandre og den det vernete ovnshus 3:

”Karbidsmeltehus 1, 2 og 3 ble i sin tid bygget til hver av karbidovnene. En god del viktig driftsutstyr ble felles for samtlige ovner, og ble installert i ovnshus 1 og 2. Her kan nevnes vekter og transportbelter for råmaterialene koks og kalk, vekter og transportsystemer for hule elektroder og ikke minst tappegassfilteret som ansatte på Smelteverket var med på å utvikle. Når karbidovn 3 skal tas vare på komplett, er det derfor avgjørende viktig at ovnshus 1 og 2 blir bevart siden sentralt viktig utstyr for ovn 3 er plassert i disse ovnshus.”

Fylkeskultursjef og fylkeskonservator i Hordalands vurdering i brev av av 14. August 2009, om ivaretakelse av fellesutstyr:

”…Formelle tilhøve i saka.

Gyldig vedtak om riving er gjort av Odda kommune og heimla i Plan- og bygningsloven. Tiltak på mellombels freda objekt (Ovnshus 3, blandekammer mv) vil krevje dispensasjon frå

Kulturminneloven $ l5a. Rivinga utløyser i seg sjølv ikkje søknadsplikt, men kompenserande og avstivande tiltak som grip inn i eller rører ved dei mellombels freda installasjonane krev dispensasjon. Tiltakshavar må komme attende med søknad om dette som skal vere ferdig handsama før rivingsarbeidet er avslutta…”

Direktøren for Norsk vassdrag- og industristadmuseum Randi Bårtvedt kommenterer i pressemelding fra museet på rivingen som nå er begynt:

NVIM: Vi må sikra søknaden til UNESCO om verdsarvstatus

Ovnshus 1 og 2 blir no rive i Odda. NVIM er sjølvsagt svært skuffa over at det ikkje var rom for å gjennomføra eksisterande planar for ny bruk av desse viktige industrihistoriske kulturminna. NVIM foreslo å gjenbruka stålkonstruksjonar og betongdekke og å gje det ny fasade. Eit slikt rehabiliteringsarbeid ville skapa arbeid i området og seinare faste og nye arbeidsplassar knytt til vitensenter, smelteverksmuseum, restaureringssenter og industriarkiv. Vårt forslag kunne vera kostnadssparande, god samfunnsøkonomi og ifølge rådande politikk om bærekraftig byutvikling. Det ville vera i tråd med gjeldande reguleringsplan der feltet B3 er regulert til allmennyttige formål: ”Regulering skal legge til rette for at det sentrale området på Smelteverkstomta kan utvikles som et sted for bevaring, dokumentasjon og formidling av byens industrihistorie.”

NVIM har gjort alt som er råd å gjera for å ivareta heilskap og samanheng i dei viktige  installasjonane på smelteverkstomta, ikkje minst av omsyn til UNESCO-søknaden og det viktige nasjonale pilotprosjektet om kulturminnevern og verdiskaping (Oddaprosessen) som kommunen og museet deltar i.

Det er grunn til å vera bekymra for kvaliteten på søknaden til UNESCO om verdsarvstatus når utstyr tilhøyrande ovn 3 ligg nettopp i ovnshus 1 og 2  som for eksempel råmaterialbelte, vegestasjon og transportløype til hulelektrodecharge til omn 3. Rivingsarbeidet må difor gjennomførast slik at det ikkje påfører omn 3 og dei andre mellombels freda delane på smelteverkstomta skader som reduserer verneverdien.

Sjølv om vi no er svært skuffa over den manglande forståinga for desse verdiane hos ansvarlege styresmakter, er NVIM innstilt på å arbeida vidare med dette viktige prosjektet med dei endra føresetnadane. NVIM ved styre, administrasjon og eigarar kan spela på eit omfattande nettverk av faglege og politiske styresmakter som vil vera viktige i denne samanhengen.

Vi vil framleis arbeida til beste for Odda -samfunnet og regionen for å bevara den unike kraft- og industrihistoria som er dokumentert i ulike anlegg langs aksen Skjeggedal -Tyssedal - Odda. Vi vonar på eit godt samarbeid med alle partar for å få dette til.  Det føreset  god og felles informasjon til alle og dialog med innbyggjarane. Her må vera engasjement og sjanse for alle til å delta i eit spanande og stort utviklingsprosjekt. NVIM ynskjer eit godt samarbeid med både lokale og sentrale styresmakter slik at ein søknad til UNESCO om verdsarvstatus for Tyssedal/Odda og Rjukan/Notodden skal føra fram til eit positivt resultat.

Motto for arbeidet må vera: Stolt av Odda/Tyssedal si industrihistorie – vår arv og vår framtid.

            Odda den 17. august 2009

            Randi Bårtvedt tlf: 53 65 0050/ mob 97710397

            Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM)

            Direktør

ICOMOS-Norge henvender seg til Riksantikvaren 9, august 2009: Svar er ikke kommet ennå:

Bodø, 9. august  2009

Riksantikvaren

Postboks 8196 Dep

0034 OSLO

RJUKAN-NOTODDEN OG ODDA/TYSSEDAL TENTATIV LISTE

Midlertidig fredning av ovn 1 og 2 i Odda smelteverk

ICOMOS Norge er kjent med at riving av ovnshus 1 og 2 i Odda smelteverk er nært forestående. Det gjenstår, så vidt vi kjenner til, bare at Fylkeskonservatoren godkjenner detaljene i rivings- og oppryddingsplanene.

Ovnshus 3 er del av det området som er midlertidig fredet. Ovnshus 1 og 2 er ikke midlertidig fredet, men var antatt tilstrekkelig beskyttet gjennom reguleringsplanen for området. Reguleringsplanen gir ikke beskyttelse mot riving. Det foreligger ikke konkrete planer for utnyttelse av området etter riving.

Dersom bevaringen av industriprosessen på Odda smelteverk skal ha mening må ovnshus 1 og 2 inngå i bevaringen. Utstyr som er vesentlig for ovn 3 ligger i de rivingstruede ovnshusene. Tidligere teknisk direktør ved Odda smelteverk, Halvor Johan Bådsvik, skriver i e-post 04.08.09 til fylkeskonservatoren (markeringer gjort av meg):

”Per Morten Ekerhovd

Etter telefonsamtaler med Randi Bårtvedt i dag, og etter å ha vurdert Notat av Hardanger Consult, har jeg følgende kommentar:

Jeg har ikke grundige byggtekniske kvalifikasjoner, og har lite å kommentere i så henseende. Det viktigste for meg er at med den planlagte rivingen, fjernes alle installasjoner i ovnshus 1 og 2. Også utstyr som jeg mener er vesentlig for verneverdien av ovn 3. Jeg kan nevne råmaterialbelter til ovn3, veiestasjon og transportløype for hulelektrodecharge til ovn 3, tappegasfilter for filtrering av superfinkornet tappegasstøv fra ovn 3. Dette filtersystem ble utviklet i samarbeid med SINTEFF, 2 norske filterleverandører og ikke minst ved hjelp av tilsette ved Odda Smelteverk hvor det ble gjort bruk av deres erfaring og kompetanse. Ved å rive ovnshus 1 og 2, brytes fullstendig forbindelsen mellom råmaterialer og råmaterialbehandling med ovn 3.

Er det spørsmål omkring mine kommentarer, skal jeg forsøke å gjøre mitt beste for å gi svar.

Med vennlig hilsen

Halvor Johan Bådsvik”

Gjennom den midlertidige fredningen av Odda smelteverk er det ansett som helt tungveiende at Odda smelteverk er av nasjonal interesse og skal bevares for etterslekten. Det synes som om man ikke har vært tilstrekkelig klar over at ovnshus 1 og 2 er helt nødvendig for å bevare forståelsen av industriproduksjonen.

I tillegg til de nasjonale interessene synes det åpenbart at Odda smelteverk, sammen med Tyssedal og Rjukan/Notodden, har svært høy internasjonal interesse som industrielt kulturminne. Miljøverndepartementet har da også meldt dette som serienominasjon for UNESCO på Norges tentative liste. Her er imidlertid bevaringen av ovnshus 1 og 2 kritisk, slik TICCIH (The International Committee for the Conservation of the Industrial Heritage) påpeker. Stuart Smith skriver i e-post til meg bl.a:

“However, if the ovens and the rest of the site are not purchased and preserved then the entire world heritage site application is in severe jeopardy.  Without the chemical plant the application is reduced virtually to some hydropower stations and their associated townships, of which there are many throughout the world.”

(Jeg viser til Stuart Smiths fullstendige e-post som vedlegg nedenfor.)

ICOMOS Norge ber Riksantikvaren på det sterkeste om å fremme midlertidig fredning av ovnshus 1 og 2 i Odda smelteverk. Bare på denne måten vil smelteverket kunne bli bevart i en meningsfull sammenheng. En mulig indre splid i Odda kommune bør ikke gjøre at riving av ovnshus 1 og 2 gjennomføres.

 Med vennlig hilsen

Gisle Jakhelln

president

Kopi:

Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo

Fylkeskonservatoren i Hordaland

E-post som vedlegg til brev fra ICOMOS Norge:

E-mail 02.07.2009

To: Gisle Jakhelln

May I say how delighted I am that your Government has now written to UNESCO indicating that the magnificent industrial landscape stretching from Hardanger to Notodden will be inscribed on the Norwegian World Heritage Site tentative list.  This is a most imaginative proposal which I know will create an enormous amount of interest in the international community.

The application is not just for some power stations and for some industrial communities, but it is also for the transport systems and I hope eventually for the power supply itself.  However one item stands out amongst all others and that is the existence of the only surviving chemical plant in Odda.  When I first saw this site some five years ago, together with the then General Secretary of ICOMOS, Dinu Bumbaru, we were both incredibly impressed by its completeness and authenticity.  Since then some rather disastrous demolition has taken place with neither the State nor the Local Authority playing any major role in the preservation of the site.

Although I understand that the Chief Antiquarian has not protected the furnaces or the cyanamide plants, I would strongly recommend that the entire site be given legal protection immediately.

I applaud the actions of the NVIM who have raised the money in order to purchase the furnaces, although I truly believe this should be a national responsibility rather than being left to one individual museum.  However, if the ovens and the rest of the site are not purchased and preserved then the entire world heritage site application is in severe jeopardy.  Without the chemical plant the application is reduced virtually to some hydropower stations and their associated townships, of which there are many throughout the world.

As you know, I am Secretary of the world organisation for industrial heritage and have many contacts throughout the world who are aware of the application for the hydropower works and associated sites in Norway.  Despite extensive researches, no-one has ever indicated that any other chemical plant of a similar status to Odda survives anywhere in the world and this makes it a unique situation.

I believe that one of the major contributions made by Norway to the world economy in the 20th century has been the manufacture of artificial fertilisers and chemicals and this is best illustrated by the preservation of the Odda smelteverk.  I would strongly urge the Chief Antiquarian and the Municipalities concerned, as a matter of urgency, to legally protect and purchase the whole of the smelteverk site without which the entire world heritage site application is threatened.

Best wishes
Stuart B. Smith

General Secretary
TICCIH - The International Committee for the Conservation of the Industrial Heritage
 

Lenker til dokumenter som er sitert i artikkelen og noen til:

Skisse til gjenbruk som vitensenter:ODDA,

Brev fra Hordaland fylkeskommune til Smelteverket næringsutvikling om rivingstillatelse av 14.08.09:ODDA,

Hardanger Folkeblad 07.08.09, ordføreren støtter seg på Riksantikvarens vedtak:ODDA,

Styreleder i NVIM sitt brev til Odda kommune og Hordaland fylkeskommune av 19.06.09: ODDA,

Pressemelding fra direktør NVIM Randi Bårtvedt 17.08.09: ODDA,

Siv.ing Halvor Johan Bådsvik brev til NVIM om sammenhengen mellom ovnshusene, 20.06.09: Odda,

Brev fra Icomos Norge til Riksantikvaren av 09.08.09: ODDA