Jeg er enig med Dobloug i mye, men det er ikke tvil om at 2009 vil gå inn i historien som det året kulturminnevernet fikk sitt største løft noen sinne. Dette er verken skryt eller festtale, men et faktum. Jeg la frem det beste budsjettet i kulturminnevernets historie. Vi økte årets budsjett, som i år er på 400 millioner, med 68 millioner. I tillegg ble feltet tilført 223 millioner gjennom tiltakspakken vi laget som følge av finanskrisen. Det har reddet kulturarv og skapt arbeidsplasser, også i distriktene.

Dette har ført til at Riksantikvarens mål om å få alle fredete eiendommer opp på et normalt vedlikeholdsnivå innen 2020 er i rute. I tillegg har vi i den første rødgrønne regjeringsperioden økt kulturminnefondet med en milliard kroner! Fondet er nå kommet opp i 1,4 milliarder kroner og deler ut opp mot 60 millioner i året. Her kan alle med verneverdige eiendommer søke om støtte. Den økonomiske situasjonen for de verneverdige eiendommene er derfor også bedre enn noensinne.

Samtidig er det viktig å minne om at det aldri vil være statens ansvar å finansiere istandsetting av alle verneverdige private eiendommer i Norge. Det er eiers ansvar å holde egen eiendom i stand. Vi skal legge til rette for at vår kulturarv blir ivaretatt og der er eierne av fredete eiendommer våre viktigste samarbeidspartnere.

Vi har derfor jobbet langsiktig med å styrke forholdet mellom eierne av fredete kulturminner og forvaltningen. Riksantikvaren har siden 2005 arbeidet med en gjennomgang av alle fredete eiendommer i Norge. Målsetningen er å gi bedre og mer forutsigbare vilkår for alle eiere av fredete eiendommer. Gjennom dette arbeidet kommer vi i kontakt med alle eierne. Vi tror at dette også vil bidra til gjensidig respekt og forståelse. Det vi helt sikkert vet er at gjennomgangen vil legge grunnlaget for en mer forutsigbar og målrettet bruk av tilskuddsmidler.

Et annet svært viktig tiltak er at staten nå dekker utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre private tiltak. Dette vil angå hundrevis av private hvert eneste år som skal bygge seg bolig, sette opp en garasje eller andre bygninger.

I tillegg arbeider Riksantikvaren med å sikre at vi også i fremtiden kan sette i stand alt fra trønderlåner til betongbygg fra 1930-tallet. Riksantikvaren samarbeider med museer, forskningsinstitusjoner og aller viktigst håndverkere og entreprenører, alle bidrar til å ta i bruk og bevare kunnskapen om vår kulturarv. I tillegg er det et tett samarbeid på et overordnet nivå med Byggenæringens landsorganisasjon om et nytt kulturhistorisk kunnskapsnettverk for byggebransjen. Vi bidrar med andre ord ikke bare med betydelige økonomiske ressurser, men også tilrettelegging av kunnskap og kompetanse.

Det er lett å si seg enig i påstanden om at vern av kulturminner ikke er det mest debatterte politiske temaet. Det er i grunnen rart, for vi skal lete lenger etter en mer engasjert gruppe enn eiere av fredete kulturminner. Jeg skulle gjerne sett mer av det engasjementet jeg møter blant folk omsatt til debatt og meningsbrytning i det offentlige rom. Det fortjener våre kulturminner. Takk for ditt bidrag Dobloug!

Av Erik Solheim, miljø- og utviklingsminister (SV)

Artikkelen finner du på denne lenken: http://www.nationen.no/meninger/leserbrev/article4597078.ece