Ny doktorgrad viser at kulturlandskap bevarer gammelt artsmangfold
Avhandlinga viser kor viktig den tradisjonelle drifta er for å oppretthalde verdifulle kulturlandskap, og at område med høg naturverdi ofte også inneheld svært gamle kulturelement. Desse areala bør vera ’hot-spots’ i forvaltningssamanheng, fordi ein ved rett skjøtsel kan ta vare på biologisk mangfald og kulturarv på ein og same lokalitet.
På Høgskulen i Sogn og Fjordane sine nettsider har vi funnet denne saken:
Med ei avhandling om endringar av kulturlandskapet ved Urnes stavkyrkje skal Liv Norunn Hamre fredag 11. desember disputere for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo
Kulturlandskapet i Noreg har gått gjennom store endringar frå siste halvdel av 1800-talet og fram til i dag. Desse endringane har hatt mange negative konsekvensar både på mangfaldet av planteartar og på kulturarven vår.
Urnes stavkyrkje som døme
I sitt doktorgradsarbeid har Liv Norunn Hamre undersøkt det ømtålege landskapet rundt Urnes stavkyrkje i Luster, eitt av Noreg sine sju område på UNESCO si verdsarvliste. Med eit utskiftningskart frå 1865 som historisk kjelde, har ho studert strukturendringane i dette landskapet.
Arbeidet viser kva effekt slike strukturendringar har hatt på fordelinga av planteartar i landskapet generelt, og i gamle enger spesielt. Gjennom undersøkingar av populasjonsdynamikken til den lyskrevjande engplanta smalkjempe viser Hamre korleis endringar av skjøtsel med påfølgjande gjengroing påverkar slike sårbare kulturmarksartar.
Forrige: Kulturminneåret 2009 holder innlegg på internasjonal konferanse om digital kulturarv
