Hva skal vi med et kulturminnebegrep som gjør alt til kulturminner?

Lotte Sandberg stiller dette spørsmålet i en kommentar i Aftenposten søndag 3. januar. Hun hevder at bredde fører til at man taper det sentrale av syne, for eksempel en plan for ivaretakelse av Nasjonalgalleriet.

Hva skal vi med et kulturminnebegrep som gjør alt til kulturminner?

Er ikke Nasjonalgalleriet et kulturminne?

Aftenposten har ikke lagt ut artikkelen på nett ennå. I mellomtiden, les søndagens utgave, kulturdelen.

 

Hovedtrekkene i kommentaren er at Kulturminneåret 2009 har en for diffus bredde, som står i veien for å øke bevisstheten om kulturminner. Lotte Sandberg har sitt ståsted i kulturminnedebatten godt plassert innenfor bygningsvernet, og hun trekker frem tre bygningshistoriske eksempler, Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet i Oslo og Nordli gård i Sørum, for å vise at ved å la disse tre sakene få uvisst og utydelig utfall, evner ikke myndighetene å ta vare på sentrale kilder til historien og viktige bidrag til vår hukommelse. Vernepolitisk virksomhet er blitt ufarliggjort fordi kulturminnebegrepet er utvannet, mener hun. Og denne utvanningen av begrepet mener hun Kulturminneåret 2009 har bidratt til gjennom sitt fokus på løse gjenstander og immaterielle minner.

 

Side-alternativer